Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Sykdomsbyrderapporten 2016: Hva svekker helsen vår og hva tar liv?

Publisert Oppdatert

rygg, smerter, ryggsmerter
Foto: Colourbox.com

Folkehelseinstituttet presenterer for første gang en samlet og detaljert oversikt over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av i en egen sykdomsbyrderapport.


Har du funnet en feil?

Den nye rapporten inneholder data om 306 sykdommer (inkludert skader), og betydningen av 79 ulike risikofaktorer, og bygger på tall fra et globalt samarbeidsprosjekt som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land (Global Burden of Disease Study, www.healthdata.org).

Oppdrag fra Regjeringen

I diskusjoner om befolkningens helse, har vi historisk sett vært mest opptatt av hva folk dør av. Men for å få et riktigere og nyansert bilde av helsetilstanden i Norge og andre land er det viktig å ta i betraktning hvor mye folk lider av ulike sykdommer og plager mens vi lever, og ikke bare hva vi dør av.

I Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, som helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram for Stortinget våren 2015, understrekes viktigheten av å kartlegge den nasjonale sykdomsbyrden. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet opprettet et eget Senter for sykdomsbyrde. Nå publiserer vi den første detaljerte rapporten med tall for Norge.

Slik beregner vi sykdomsbyrde

Sykdomsbyrde er en kombinasjon av hvor mange som rammes av sykdom, hvor alvorlig den er for dem som rammes og om den fører til at vi dør tidlig.

I beregninger av sykdomsbyrde snakker vi om død som tapte leveår. Jo yngre du er når du dør, jo flere leveår taper du. Sykdom vektes etter alvorlighetsgrad og hvor mange som lever med sykdommen. Summen av helsetap (ved sykdom) og tapte leveår (ved død) utgjør sykdomsbyrden i befolkningen.

Død (tapte leveår) + Pine (helsetap, lidelse, sykelighet) = Sykdomsbyrde (tap av «friske» leveår, måles i DALY)

Se også: Hva er sykdomsbyrde?

Norske sykdomsbyrdeberegninger kan benyttes til:

  • Å følge utviklingen i befolkningens helsetilstand og forekomst av risikofaktorer.
  • Å gjøre internasjonale sammenlikninger, blant annet for å avdekke felles utfordringer mellom land, eller spesielle utfordringer i enkeltland. For Norge vil det for eksempel være nyttig å sammenlikne seg med de andre nordiske landene.
  • Å styrke helsemyndighetenes arbeid med planlegging av helsetjenester.
  • Grunnlag for utforming og evaluering av forebyggende tiltak.

Verdens største helseregnestykke

Tallene i den norske rapporten er hentet fra Global Burden of Disease Study som produserer sykdomsbyrdestatistikk for 188 land, inkludert Norge. De norske tallene kommer fra norske registerdata og helseundersøkelser. Prosjektet gjennomgår også all tilgjengelig forskningslitteratur om forekomst av sykdommer i Norge og alle andre land. Fordelen med å beregne norske tall i et internasjonalt prosjekt er at vi da kan låne tall fra land som likner oss når våre egne tall mangler, eller er mangelfulle. Rundt 75 prosent av sykdomstallene i rapporten er fra norske datakilder.

Økt bruk av registerdata og helseundersøkelser

Rapporten dekker risikofaktorer vi har solid kunnskap om. Det er likevel viktig å understreke at vi trenger mer kunnskap om risikofaktorer knyttet til mange sykdommer som gir stort helsetap i befolkningen, for eksempel sykdommer i muskel- og skjelettsystemet eller psykiske lidelser. For disse sykdommene har vi behov for oppdatert kunnskap om forekomsten i befolkningen.

Det er et mål at framtidige sykdomsbyrderapporter bygger på data og undersøkelser som belyser risikofaktorer for psykiske lidelser og ruslidelser, samt sosial ulikhet i helse, bedre enn i dag.

Ved økt bruk av registerdata, og flere helseundersøkelser i befolkningen, som i større grad enn i dag fokuserer på psykiske lidelser og ruslidelser - vil vi få bedre kunnskap om risikofaktorer og forebyggingsmuligheter.