Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Norske tall presenteres på Verdens hepatittdag

28. juli markeres verdens hepatittdag. I den forbindelse presenteres de norske hepatitt-tallene for 2015. Verdens helseorganisasjon har som mål å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at hepatitt B og C er et viktig folkehelseproblem også i Norge med mange smittede som vil ha behov for behandling i årene som kommer.

Verdens hepatittdag 2016.jpg

Virushepatitter er en samlebetegnelse på leversykdom forårsaket av ulike virus. De kan gi like symptomer på sykdom, men har svært ulike egenskaper. Smittemåte og sykdomsforløp er også forskjellig.

Verdens hepatittdag markeres for å øke oppmerksomheten, bevisstheten og kunnskapen om virus-hepatitter og sykdommene de forårsaker, både globalt og nasjonalt. Tema for årets markering er eliminering av hepatitter. Verdens helseorganisasjons hovedforsamling vedtok i 2016 en global strategi hvor målet er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030.

Hepatitt B kan forebygges ved vaksinasjon, og helbredende behandling av kronisk hepatitt C er nå effektiv og med færre bivirkninger enn tidligere behandlinger. Personer som kan ha vært utsatt for hepatitt B- og/eller C-smitte anbefales å teste seg. Alle som har fått påvist kronisk leverinfeksjon bør henvises til spesialist for vurdering av behandling.

Situasjonen i Norge

I 2015 fikk Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet meldt 796 tilfeller av kronisk hepatitt B og 19 tilfeller av akutt hepatitt B. Forekomsten av hepatitt B holder seg på et stabilt nivå i Norge.

Samme år ble det meldt 1186 personer med hepatitt C, og for denne leversykdommen har det har vært en nedgang i antall meldte tilfeller de senere årene. Hepatitt C var meldingspliktig til MSIS mellom 1992 til 2007 og da kun som akutt infeksjon. Sykdommen ble først gjort generelt meldingspliktig fra 2008. De første årene etter 2008 fikk man derfor meldt mange personer som var smittet flere år tilbake. Mye tyder på at de rapporterte tallene fra 2015 også inneholder «gamle» sykdomstilfeller av hepatitt C. MSIS-data kan ikke si sikkert om det i dag foregår mindre nysmitte av hepatitt C enn tidligere år. 

 

MSIS hepatitter.jpg

Figur 1. Antall tilfeller av hepatitt B (akutt og kronisk) og hepatitt C meldt til MSIS, 1990-2015

Majoriteten de meldte med kronisk hepatitt B er rapportert smittet før innvandring til Norge. For hepatitt C er majoriteten smittet i Norge. De fleste antas å være smittet via deling av urent brukerutstyr og urene sprøyter, selv om annen blodkontakt (tatovering, sykehuservervet, stikkskade, mor til barn ved fødsel) og seksuell smitte også forekommer. 

I Norge lever anslagsvis 40.000 - 60.000 personer med kronisk infeksjon forårsaket av hepatitt B- eller C-viruset.

Nasjonal hepatittstrategi

Helse- og omsorgsdepartementet la i juni 2016 fram en nasjonal strategi mot virale leverbetennelser (hepatitter). Regjeringen vil prioritere:

  • Kunnskap og overvåkning av hepatitter i befolkningen og i utsatte grupper
  • Smittereduserende tiltak rettet mot hepatitt B og C hos personer som injiserer narkotika
  • Smittereduserende tiltak rettet mot hepatitt B hos asylsøkere
  • Smittereduserende tiltak rettet mot seksuell overføring av hepatitt B og C
  • Hindre overføring av hepatitt B smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel
  • Sikre at pasienter med alvorlig hepatitt C sykdom får behandling

Som en del av strategien har Helse­- og omsorgsdepartementet kunngjort at hepatitt B-vaksine blir inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2017. I dag er hepatitt B-vaksine et tilbud til barn med en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av hepatitt B. De siste årene har omtrent 30 prosent av spedbarn i Norge fått minst én dose hepatitt B-vaksine i første leveår. Et vaksinasjonstilbud til alle vil bidra til å forebygge hepatitt B-infeksjon også hos personer som ikke tilhører definerte risikogrupper. Vaksinen vil inngå i en kombinasjonsvaksine som allerede gis til spedbarn. 

Forebygging

Forebyggende tiltak for både hepatitt B og C er;

  • Bruk av rent brukerutstyr og rene sprøyter
  • Kondombruk ved seksuell kontakt

Hepatitt B forebygges i tillegg ved vaksinasjon, og for nyfødte av hepatitt B-smittede mødre også behandling med spesifikt immunglobulin. Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C. 

Testing og behandling

De fleste som smittes med kronisk hepatitt B eller C får ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for en mulig smitterisiko tester seg. Dette gjelder særlig personer som:

  • fikk blodoverføring i Norge før 1994 da man startet testing av alle blodgivere for hepatitt C
  • er født eller oppvokst i mellom- eller høyendemisk områder for hepatitt B eller C
  • har nå eller tidligere tatt stoff med sprøyter
  • har fått blodoverføring i utlandet, utenfor Norden
  • har fått tatovering i utlandet, utenfor Norden
  • har eller har hatt ubeskyttet sex med menn som har sex med menn
  • har hatt ubeskyttet sex med sprøytemisbruker eller med personer fra områder hvor sykdommene er utbredte
  • har vært utsatt for yrkesmessig eksponering, for eksempel i helsevesenet

Kronisk hepatitt B kan behandles med immunstimulerende og antivirale medisiner. Mål for behandlingen er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed minske risiko for å utvikle leverskade. Det utvikles stadig nye effektive medikamenter i behandling av hepatitt C, og behandlingsresultatene er nå gode. Målet for behandling av hepatitt C er også at pasienten skal bli virusfri.

Situasjonen globalt

Verdens helseorganisasjon har beregnet at ca. 400 millioner mennesker i verden er smittet med hepatitt B eller C. Dette er nærmere 10 ganger så mange som man regner med er smittet med hiv. Virushepatitter er den åttende mest vanlige dødsårsak i verden med ca. 1, 4 millioner dødsfall årlig gjennom akutt sykdom og hepatittrelatert skrumplever (cirrhose) og leverkreft. Dette utgjør en sykdomsbyrde på linje med hiv og tuberkulose. Infeksjoner med hepatitt B og C virus er den vanligste årsak til leverkreft, og 78 % av leverkrefttilfellene i verden tilskrives disse sykdommene. De aller fleste i verden som er smittet med hepatitt B eller C er ikke kjent med at de er smittet, og i lavinntektsland er det få som i dag har tilgang til forebygging og behandling.

Les mer om hepatittsituasjonen i Norge:

  • Hepatitt B og C 2015.pdf