Det har denne høsten vært et stort kusmautbrudd blant studenter. Antallet har vært størst i Trondheim, men det er også noen sporadiske tilfeller andre steder i landet. Utbruddet pågår fortsatt, og per 21.desember 2015 er det rapportert om 153 tilfeller til Folkehelseinstituttets meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble det totalt meldt om 18 tilfeller.

Smittevernlegen i Trondheim rapporterer at de etter en nedgang i kusmatilfeller de siste ukene, igjen har registrert en tydelig økning i uke 51.

De fleste studenter reiser nå hjem på juleferie. Folkehelseinstituttet ønsker å minne om at kusma kan være en mulig diagnose dersom studenter i løpet av juleferien får feber og hevelse i spyttkjertlene. Dette gjelder også nærkontakter.

• Kusmaviruset smitter ved dråpesmitte, eller direkte ved kontakt med spytt.
• Tid fra smitte til de første symptomene oppstår (inkubasjonstiden) er mellom 2 til 3 uker.
• Pasienten er smittsom i cirka en uke før det oppstår hevelse i spyttkjertlene, og i en uke etter at hevelsen har startet.

Så langt i dette utbruddet vet vi at over 70 prosent av de syke har vært vaksinert med to doser MMR-vaksine, som er en kombinasjonsvaksine mot blant annet kusma. Det å være fullvaksinert beskytter altså ikke alle, men det ser ut til at vaksinen gir et mildere sykdomsforløp dersom man er vaksinert.

Anbefalinger for prøvetaking ved mistenkt kusma 

Det er viktig å få tatt prøver hvis man mistenker kusma, og det bør tas både spytt- og serumprøve for å få best mulighet til å påvise viruset, enten direkte viruspåvisning ved PCR-metoden eller ved å påvise antistoffer mot viruset.

Hos vaksinerte er det spyttprøve som er viktigst for å stille diagnosen. Denne bør tas så tidlig som mulig for å øke sjansen for å påvise viruset. Jo tidligere prøven tas, jo bedre er sensitiviteten. For spyttprøver som er tatt i første sykdomsuke, er sensitiviteten for PCR nærmere 80 prosent. Senere i forløpet er sensitiviteten betraktelig lavere.

Selv om parotittvirus (kusmavirus) ikke er påvist ved PCR-prøve, er altså ikke kusma utelukket, spesielt ikke hvis spyttprøven er tatt sent i forløpet.

PCR-diagnostikk av parotittvirus utføres i dag bare ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Haukeland universitetssjukehus i Bergen og Folkehelseinstituttet i Oslo. Alle lokale laboratorier har ordninger for videresending av prøver.

Prøvetaking og forsendelse av spyttprøve

Spyttprøver skal helst tas på eget glass med en Oracol munnpensel eller alternativt tas med penselprøve som brukes til å suge opp munnsekret og sendes på virus transportmedium. Prøven skal tas fra bakre svelgvegg og tonsiller samt prøve fra munnslimhinnen på innsiden av begge kinn og under tungen med samme prøvepinne.

Hvis det ikke er mulig å få tak i Oracol prøvetakingsutstyr, kan det sendes spytt i et sterilt glass.

Lokale mikrobiologiske laboratorier, eventuelt barneavdelinger og infeksjonsavdelinger ved sykehus, har tilgjengelig utstyr og kan bistå med råd om prøvetaking.

Oracol munnpensel fås ved henvendelse til virologisk avdeling ved Folkehelseinstituttet som kan kontaktes på telefonnummer 21 07 67 51. Ta telefonisk kontakt på samme telefonnummer i romjulen hvis prøven skal sendes til Folkehelseinstituttet og det er avgjørende å få stilt diagnosen raskt, for eksempel ved alvorlig sykdom.

Prøven oppbevares i kjøleskap til den sendes til mikrobiologisk laboratorium. Prøver som tas på ettermiddagen 30. desember bør settes i kjøleskap og sendes 4. januar, etter nyttårshelgen, hvis ikke annen avtale gjøres med det aktuelle laboratoriumet. Rekvisisjonen skal utfylles med kliniske opplysninger, der det anføres symptomer og eventuell tilknytning til kjent kusmatilfelle. Under agenspåvisning skal det avkrysses for parotittvirus.

Tiltak ved utbrudd

Følgende tiltak anbefales ved utbrudd av kusma. Utbrudd vil si at det er flere tilfeller enn vanlig.

1) Grunnleggende smitteverntiltak

Kusmaviruset smitter via nærdråpesmitte og deling av spytt. Under et utbrudd som nå er det viktig at alle som kan bli berørt, vasker hendene ofte. Praktiser god hostehygiene og ikke del glass, flasker eller spisebestikk med andre. Ved utvikling av symptomer på sykdom, se punkt 3.

2) Oppvaksinering av uvaksinerte og ufullstendig vaksinerte

Personer som mangler én eller begge doser med MMR-vaksine, eller som ikke har gjennomgått kusma, anbefales å la seg oppvaksinere. Personer som er usikre på hvilke vaksiner de har fått tidligere, kan finne sin vaksinasjonsstatus på nettstedet Mine vaksiner som er fullstendig for personer født fra og med 1996. Innlogging skjer ved hjelp av bank-ID. Alternativt må man finne vaksinasjonskort fra helsestasjon eller skolehelsetjeneste.

3) Ved symptomer på kusma

Personer som har vært i nær kontakt med kusmasyke og selv utvikler symptomer som kan ligne på kusma (feber, hevelse i ansiktet, smerter), anbefales å ta kontakt med lege umiddelbart for undersøkelse og diagnose. Hvis legen også mistenker kusma, bør det tas prøver. Den syke anbefales å holde seg hjemme inntil prøvesvaret avkrefter diagnosen, eller inntil fem dager etter symptomstart.

4) Nærkontakter til syke personer

Det er ikke godt undersøkt hvilken effekt det har å gi en tredje vaksinedose til tidligere fullvaksinerte personer. Det kan likevel vurderes å tilby en tredje dose til nærkontakter av kusmasyke personer. Som nærkontakt regnes husstandsmedlemmer, partnere, medlemmer av en kollokviegruppe eller tilsvarende som har hatt tett kontakt med den syke i den smitteførende perioden. Vaksinasjon med en tredje vaksinedose utover disse gruppene anbefales ikke på generelt grunnlag. Dersom et slikt tiltak likevel vurderes i spesielle tilfeller, bør det gjøres i samråd med Folkehelseinstituttet.

Det er viktig å være klar over at vaksinen vil ha liten eller ingen effekt hvis man allerede er smittet. Personer som med sikkerhet tidligere har hatt kusma, er immune og har ikke behov for vaksine.

Meldings- og varslingsplikt

Bekreftede tilfeller av kusma skal meldes til MSIS, dette gjelder også tilfeller som ikke er laboratoriebekreftet, men som har typiske symptomer, og som har hatt kjent nærkontakt med bekreftede tilfeller. Ved manglende laboratoriebekreftelse er det viktig å notere på MSIS-skjemaet at pasienten har vært i kontakt med bekreftede tilfeller.

Enkelttilfeller av kusma trenger ikke varsles per telefon, men utbrudd (flere tilfeller som er knyttet til hverandre) av kusma skal varsles til Folkehelseinstituttet via telefon eller utbruddsvarslingssystemet Vesuv.