Enterovirusinfeksjon med komplikasjoner rapportert i Norge og flere andre europeiske land
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Flere europeiske land har siden i sommer hatt en økning av alvorlige infeksjoner med enterovirus hos barn. Leger bør være oppmerksomme på mulig enterovirusinfeksjon ved nevrologiske symptomer eller luftveissymptomer. Viktigste forebyggende tiltak er god håndhygiene.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenEnterovirus forekommer normalt med høysesong på sensommeren og høsten, og siden i sommer er det rapportert om flere sykdomstilfeller med komplikasjoner.
Mer alvorlige symptomer
Det rapporterte antallet i ulike europeiske land er ikke unormalt høyt, men symptomene er mer alvorlige enn det som vanligvis forekommer ved slik infeksjon. Slik er det også for tilfellene som er rapportert den siste måneden her i Norge.
Spania, Frankrike og Nederland har i mindre geografiske områder rapportert om barn og voksne innlagt med komplikasjoner som blant annet hjernebetennelse (encefalitt), hjernehinnebetennelse (meningitt), lillehjernebetennelse (cerebellitt), lammelse i ansiktsnerven (facialisparese ), ryggmargsbetennelse (akutt myelitt – acute flaccid myelitis, AFM) og akutte slappe lammelser (acute flaccid paralysis, AFP). Dødsfall som følge av enterovirusinfeksjon er sjelden.
Enterovirus har blitt påvist som årsak til symptomene hos mange av barna, men undergruppe av viruset har variert. De hyppigste påviste undergruppene har vært type A71 og D68.
Forekomst i Norge
Folkehelseinstituttet har gjennom meldingssystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) hittil i år fått meldt 100 sykdomstilfeller av hjernebetennelse (encefalitt) forårsaket av enterovirus. Til sammenligning ble det i samme tidsperiode i fjor meldt fra om 62 tilfeller, mot 140 tilfeller i 2014. Tilfellene er rapport fra hele landet. De fleste er meldt fra Oslo (23 tilfeller), Bergen og Trondheim.
Siden slutten av juli 2016 har det også blitt påvist tilfeller av enterovirus type D68 eller A71 i Norge. De fleste tilfellene med enterovirus D68-infeksjon har vært barn med luftveisplager innlagt i sykehus. Hos to barn med denne virustypen har det vært nevrologiske symptomer i form av akutte slappe lammelser. I september har det vært rapportert funn av enterovirus type A71 hos fire barn. Tre av disse hadde symptomer på infeksjon i sentralnervesystemet (meningitt eller encefalitt). I tillegg er det påvist tilfeller med typen coxackievirus A16.
Om infeksjon med enterovirus
Enterovirus er et vanlig forekommende virus som oftest gir mild sykdom. Hos barn ses ofte symptomer som ved hånd-fot-munn-syke, luftveissymptomer eller mage-tarm-infeksjon med oppkast og diaré. Det er vanlig med små utbrudd i for eksempel barnehager. Enterovirusinfeksjoner pleier å vise sesongvariasjon med flest tilfeller på sensommeren og høsten, men i år har sesongen startet noe tidligere enn normalt. Enterovirus smitter fra menneske til menneske ved dråpesmitte fra luftveier eller ved urene hender med smitte fra tarm til munn.
Det er beskrevet over 100 forskjellige enterovirus. De vanligste forkommende typene i Norge er coxsackie- og ECHO-virus.
– Noen typer enterovirus er kjent for å gi mer alvorlig sykdom, blant annet med nevrologiske symptomer som hjernebetennelse, hjernehinnebetennelse, akutte slappe lammelser og alvorlige luftveisplager. Disse forekommer sjeldent her i landet, men vi hadde et utbrudd i 2014 da flere barn måtte legges inn i sykehus på grunn av luftveissymptomer, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl i Folkehelseinstituttet.
– Det kan nå se ut til at vi har en ny sesong med flere alvorlige tilfeller, legger hun til.
Poliovirus er også en type enterovirus, og den eneste typen det finnes vaksine mot.
– Det finnes ikke spesifikk behandling mot enterovirusinfeksjon. Det beste forebyggende tiltak mot slike infeksjoner er alltid å ha god håndhygiene, spesielt blant barn, sier hun.
Prøvetaking ved mistanke om enterovirusinfeksjon
Enterovirus kan påvises i avføring, spinalvæske, materiale fra nesesvelget (nasofarynx) og i væske fra utslett med blemmer (vesikkelvæske). Virusmengden er størst i avføringsprøver. Folkehelseinstituttet tar imot enterovirus-positive prøver fra landets mikrobiologiske laboratorier for dyrking og typebestemmelse. For slik undersøkelse er det ønskelig med avføringsprøver, men det gjøres også dyrkingsforsøk på spinalvæske eller annet prøvemateriale.
Ved nyoppståtte lammelser hos barn under 15 år skal det alltid tas avføringsprøve som sendes direkte til Folkehelseinstituttet. Det skal også tas gjentatt prøve etter 24–48 timer som ledd i den norske overvåkingen av polio.