Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Fortsatt rask saksbehandling på DNA-analyser i straffesaker

Publisert Oppdatert

DNA-molekyl (illustrasjonsfoto)
DNA-prøver. Foto: Colourbox.com

Folkehelseinstituttet jobber kontinuerlig med å forbedre saksbehandlingstiden for rettsgenetisk arbeid i straffesaker. Det siste året har vi blant annet tatt i bruk nye kjemikalier som reduserer selve analysetiden. Tallene for 2015 viser at volum og saksbehandlingstid er omtrent på samme nivå som i 2014.


Har du funnet en feil?

Siden 2010 har gjennomsnittlig saksbehandlingstid blitt redusert med 80 prosent.

- Vårt inntrykk er at politiet er fornøyd med saksbehandlingstiden og vi har god dialog med dem om prioritering av saker, sier Truls Simensen, områdedirektør for rettsmedisinske fag på Folkehelseinstituttet.

De nyeste tallene viser at gjennomsnittlig svartid på vanlige oppdrag er 15 dager for mengdekriminalitet og 30 dager for alvorlige kriminalsaker. Ved hastesaker kan selve resultatet av DNA-analysen være klar og bli formidlet til politiet i løpet av et døgn, i enkelte tilfeller etter kun noen få timer.

Stort prøvetakingsvolum

Folkehelseinstituttet behandler årlig for politiet om lag 8000 straffesaker med til sammen omlag 34 000 sporprøver og 17 000 prøver fra personer.

Betydelig produktivitetsforbedring siden 2010

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppdragene fra oppdraget blir mottatt til sakkyndigrapporten er ferdig, har i perioden 2010 til og med 2015 blitt redusert med 80 prosent. (Se figuren nedenfor). I denne perioden har antallet medarbeidere som jobber med slike saker på Folkehelseinstituttet vært konstant. Antall personprøver har økt med 100 prosent og antallet sporprøver som har blitt analysert en eller flere ganger har økt med 22 prosent.

DNA_spor.
DNA_spor.


Figur 1: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på DNA-analyser i straffesaker 2010-2015. 

Den betydelig reduserte saksbehandlingstiden de siste årene har kommet som resultat av blant annet:

  • Forbedret samarbeid og god dialog i sak mellom politiet og Folkehelseinstituttet.
  • Mer presise oppdragsanmodninger fra politiet med nødvendig tilhørende dokumentasjon.
  • Saksbehandlerne ved Folkehelseinstituttet har opparbeidet betydelig mer praktisk erfaring.
  • Teknologiske fremskritt når det gjelder kjemikalier og instrumenter har bidratt til at prosesser tar stadig kortere tid samtidig som følsomheten i metodene har økt.

Rask saksbehandlingstid gir økt produktivitet hos politiet

- Innsatsen som gjøres på Folkehelseinstituttet bidrar til at politiet får økt oppklaring på enkelte sakskategorier og at risikoen for å bli pågrepet for en kriminell handling øker. Det gir igjen økt produktivitet hos politiet, forteller Truls Simensen.    

Potensiale for ytterligere effektivisering

For å øke produktiviteten ytterligere, og få flere positive resultater i tiden fremover, vil forbedret digital samhandling mellom politiet som oppdragsgiver og de sakkyndige ved Folkehelseinstituttet  bidra positivt. Bedre kvalitet i sporsikring av gjerningsrelevante spor på åstedet og god informasjon som opplyser saken med hensyn til hva som ønskes undersøkt, vil være med å gi viktige bidrag for at bevishåndtering i kriminalsaker blir best mulig og at den sakkyndige rettsgenetikeren arbeider effektivt for at politiet får raskest mulig tilbakemelding om resultater.

Forskning og internasjonalt samarbeid

Folkehelseinstituttet samarbeider med internasjonale fagmiljøer og med leverandører av utstyr og materiell for å ta del i den internasjonale fagutviklingen. Instituttet driver også med forskning på områder som kan få stor betydning for politiets muligheter til å oppklare kriminalitet.  

Arbeidet som gjøres skjer innenfor internasjonale fagstandarder, og rutinene er beskrevet og akkreditert. Akkrediteringen sier lite om hvilken kvalitet og faktisk kunnskap som ligger bak de faglige vurderingene som gjøres. Akkreditering er i hovedsak en bekreftelse på at arbeidsprosessene følger de beskrevne rutinene som ligger til grunn for utførelse av arbeidet.