Fugleinfluensa generelt

Hva er fugleinfluensa?

Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugl, og som er forårsaket av et stort mangfold av influensa A-virus. Virusene er naturlig forekommende hos en rekke ville fugler, spesielt fugl som lever i og ved vann. Det kan oppstå smitte til fjørfeflokker og hos hønsefugl kan høypatogene varianter utvikle seg. Fugleinfluensa smitter sjelden over til mennesker. Ved nærkontakt med smittet fugl har det i noen tilfeller skjedd at andre dyr og mennesker er blitt smittet.

Hvordan skiller de ulike fugleinfluensavirusene seg fra vanlig influensavirus?

Influensavirus er vanlig forekommende også hos enkelte andre dyrearter, men det er hos ville fugler at det virkelig store utvalget av influensa A-virus finnes. Alle influensa A-virus hos mennesker kan spores tilbake til slike virus hos fugl. To typer influensa, influensa A og B, forårsaker årlige utbrudd av influensa hos mennesker, og det er kun to subtyper av influensa A som sirkulerer hos mennesker; influensa A(H1N1) og influensa A(H3N2). Én viktig forskjell mellom vanlig influensavirus og fugleinfluensavirus er at mennesker ikke er immune mot virus som bare har sirkulert hos fugler.

Hva betyr det at et fugleinfluensavirus kalles lavpatogent eller høypatogent?

Dersom fjørfeflokker smittes av influensavirus kan viruset opptre i to hovedformer: en lavpatogen form som gir lite sykdom, og en høypatogen form som kan være svært dødelig for fjørfe og skape store problemer for dyrehelse og landbruksnæringen. Det er ingen klar sammenheng mellom dette og den sykdomsfremkallende evnen hos mennesker. Det fins eksempler både på høypatogene virus hos fugl som stort sett gir mild sykdom hos mennesker, og lavpatogene virus hos fugl som gir alvorlig sykdom hos mange av de menneskene som smittes.

Finnes det fugleinfluensa i Norge?

Høypatogene (svært sykdomsfremkallende) fugleinfluensavirus er til nå hverken påvist hos fugl eller menneske i Norge. Lavpatogene (mindre sykdomsfremkallende) virus av subtype H5 og H7 virus har imidlertid blitt påvist blant villfugl, i tillegg til et antall andre subtyper. I 2008 ble det dessuten påvist lavpatogent H7-virus i en hobbybesetning med høns. 

Kan fugleinfluensautbrudd gi opphav til en ny pandemi?

Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi. Fugleinfluensa (influensa A) av subtype H1, H2 og H3, har gjennom historien gitt opphav til pandemier hos mennesker. Så langt man vet har ingen av de øvrige subtypene av influensa A hittil vist seg å kunne etablere effektiv smitte mellom mennesker.

Hvordan kan man forebygge smitte av fugleinfluensa?

Det er viktig å holde seg unna dyr som kan være bærere av eller syke med slike virus. Dette rådet gjelder for alle som drar til land hvor fugleinfluensavirus (både H7N9 og H5N1-virus) påvises jevnlig. Syke fugler skal man unngå, og overlate til Mattilsynet å ta hånd om slike.

Influensa A (H5)

Hva er influensa A(H5)-viruset?

Dette viruset tilhører en gruppe influensavirus som normalt sirkulerer blant fugler. Det finnes mange ulike varianter av H5-virus rundt om i verden. De færreste av disse forårsaker smitte eller alvorlig sykdom hos mennesker. Et viktig unntak er H5N1-viruset som for tiden sirkulerer blant fjørfe i Asia, Midtøsten og Afrika, og som gir opphav til alvorlig sykdom både hos fugler og i enkelte tilfeller mennesker.

Hvor i verden finnes influensa A(H5)-viruset?

Hos villfugl finnes ulike lavpatogene A(H5)-virus i alle deler av verden. På begynnelsen av 2000-tallet spredte en bestemt høypatogen variant av H5N1-virus seg fra Sørøst-Asia til andre deler av Asia, og videre til Europa og Afrika. Siden den gang har dette A(H5N1)-viruset etablert seg i fjørfebestandene i deler av Asia, Afrika og Midtøsten, etter at de først ble påvist i Sør-Kina og Hongkong i 1996/97. Dette viruset har også gått i blanding med andre influensavirus hos fugl, slik at men nå ser forekomst også av H5N2, H5N6 og H5N8-virus der H5-delen stammer fra det asiatiske høypatogene H5N1-viruset. I og med at disse virusene har en annen miks av virusgener er det ikke sikkert at de alle har samme evne til å smitte og gi sykdom hos mennesker. Slike H5N6-virus, kun sett i Kina, har gitt smitte og alvorlig sykdom hos mennesker, mens dette ikke er sett for de omtalte H5N2- og H5N8-virusene.

I november og desember 2015 ble det i tillegg rapportert om utbrudd av høypatogen influensa A(H5N1) i to fjørfebesetninger i Dordogne i Frankrike. Dette utbruddet ser ikke ut til å ha forbindelse til utbruddene i Midt-Østen og Nord-Afrika, da selve viruset er av en litt annen karakter. Sannsynligvis skyldtes utbruddet en mutasjon hos et mindre sykdomsfremkallende (lavpatogent) virus av mer lokal opprinnelse.

A(H5N8)-viruset har siden begynnelsen av 2014 forårsaket omfattende utbrudd av fugleinfluensa hos ulike fjørfearter og villfugl i Asia, spesielt i Sør-Korea, Kina og Japan. I november 2014 ble viruset for første gang påvist i Europa, da det forårsaket utbrudd hos fjørfe (kalkun og høns) i Tyskland og Nederland. Virusene som er funnet i Tyskland og Nederland oppgis å være beslektet med viruset man tidligere har funnet i Asia. Det er ukjent hvordan smitten kom fra Asia til Europa, én mulighet er at de har spredd seg med smittet trekkfugl. Også Nord-Amerika har hatt flere utbrudd av influensa A(H5N8) i fjørfebesetninger siden 2014.

Lavpatogene H5-virus har tidligere blitt påvist også i villfugl-populasjonen her i landet.

Kan influensa A(H5)-viruset smitte til mennesker, og er det i så fall farlig for mennesker?

Tilfeller av smitte direkte fra fugl til mennesker med H5N1-virus ble første gang registrert i Hongkong i 1997. Den gang fant man 18 tilfeller, 6 av dem med dødelig utgang. Hurtig destruksjon av omkring 1,5 millioner fjørfe hindret den gang videre smitte blant mennesker. Smitte med H5N1 fra fugl har i etterkant forårsaket sporadiske infeksjoner og dødsfall hos mennesker i Asia, Afrika og Europa. I løpet av perioden fra 2003 til november 2015 har Verdens helseorganisasjon (WHO) rapportert om 844 laboratoriebekreftede tilfeller av H5N1 fra 16 land. Av disse var det 449 som døde. Det er ikke rapportert om smitte til mennesker innenfor EU. Særlig Egypt og Indonesia har rapportert om et høyt antall smittede. Det er ikke rapportert om vedvarende smitte mellom mennesker.

Til tross for omfattende utbrudd av influensa A(H5N8) hos fugl i Asia, er det så langt ikke sett tilfeller av smitte til mennesker med denne typen virus. Risikoen for slik smitte anses derfor som svært lav.

Hvordan blir folk smittet av influensa A (H5)-viruset?

Smitte til menneske skyldes i de aller fleste tilfeller direkte eller indirekte kontakt med infisert fugl eller deres luftveissekret eller avføring. Smitte mellom mennesker skjer bare unntaksvis. Har man ikke vært i kontakt med smittede dyr trenger man ikke bekymre seg for smitte.

Symptomer - hva er de viktigste hos mennesker smittet med influensa A (H5)-viruset?

Symptomene ved H5N1-infeksjon er høy feber, hoste, sår hals, slapphet og muskelverk. Andre symptomer kan være magesmerter, brystsmerter og diaré. Utvikling av en alvorlig infeksjon i nedre luftveier med påfølgende pusteproblemer kan opptre nokså tidlig i forløpet, og kan resultere i lungesvikt og død. Enkelte ganger forekommer også nevrologiske komplikasjoner.

Finnes det behandling for influensa A(H5)-sykdom hos mennesker?

De antivirale midlene oseltamivir og zanamivir brukes som forebygging og behandling mot influensa A-virus, inkludert A(H5), og kan redusere sjansen for alvorlig sykdom og død. Legemidlet har best effekt når det gis innen 48 timer etter symptomstart, men bør gis også senere i forløpet da infeksjonen kan være svært alvorlig.

Finnes det vaksine mot influensa A(H5)-viruset?

Vaksiner mot influensavirus må lages mot hver enkelt virusvariant. Det vil si at sesonginfluensavaksinen ikke beskytter mot fugleinfluensavirus. Etter fugleinfluensautbruddet i Hong Kong i 1997 ble det startet et arbeid for å utvikle vaksine mot H5N1-viruset, men denne er per i dag ikke kommersielt tilgjengelig. Noen land, som for eksempel USA, har egne beredskapslagre av H5-vaksinen. Norge har per i dag ikke beholdning eller avtale om kjøp av H5-vaksine.

Er det trygt å spise kjøtt, egg eller andre fjørfeprodukter med tanke på smitte?

Det er trygt å spise mat som er kokt / oppvarmet til minst 70 grader. I geografiske områder hvor det forekommer flere smittetilfeller er det også trygt å spise mat som er tilberedet under hygieniske forhold og tilstrekkelig oppvarmet.

Influensa A (H7N9)

Hva er influensa A (H7N9)-viruset?

Dette viruset tilhører en gruppe av influensavirus som normalt sirkulerer blant fugler. Influensa A (H7N9)-viruset er en undergruppe av H7 virus. Selv om noen H7 virus, slik som H7N2, H7N3 og H7N7, fra tid til annen har smittet til mennesker, så man ikke smittetilfeller med H7N9 virus inntil 2013, da dette for første gang ble rapportert fra Kina.

Er kinesiske produkter trygge når man har tilfeller av influensasykdom med A(H7N9) viruset i landet?

Ja, man vil ikke bli smittet av varer produsert i Kina. WHO har ingen restriksjoner på handel med matvarer. Norge importerer ikke levende fjørfe fra Kina.

Er det trygt å reise til Kina når man har funnet tilfeller av sykdom med influensaviruset A(H7N9)?

WHO har ikke anbefalt noen reiserestriksjoner til eller fra Kina. FHI anser risikoen for å bli smittet med influensavirus A(H7N9) som lav.

Kan situasjonen med A(H7N9) i Kina utvikle seg til å bli en pandemi (verdensomspennende)?

Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi. Om influensa A (H7N9)-viruset kan føre til en pandemi er usikkert. Foreløpig ser det ikke ut til at det smitter mellom mennesker. Andre dyre-baserte influensavirus som kun sporadisk har smittet mennesker har ikke forårsaket pandemi.

Finnes det behandling for influensa A (H7N9)-infeksjon?

Laboratorieundersøkelser tyder på at legemidlene oseltamivir og zanamivir (Tamiflu og Relenza) virker mot influensa A (H7N9)-viruset. Legemidlene kan korte ned sykdomsforløpet noe. Disse legemidlene må gis innen 48 timer etter symptomstart for å få best mulig effekt, men bør også gis etter dette dersom det er en alvorlig infeksjon.

Finnes det en vaksine for influensa A (H7N9)-viruset?

Det finnes foreløpig ingen vaksine som kan beskytte mot influensa A (H7N9)-viruset. Vanlig sesonginfluensavaksine gir ikke beskyttelse mot dette viruset. En eventuell ny vaksine vil kunne produseres etter at WHO har identifisert et virus som kan inngå i en slik vaksine.

Er det trygt å spise kjøtt, f.eks. fugl og svineprodukter?

Det er trygt å spise mat som er kokt/oppvarmet til minst 70 grader. I geografiske områder hvor det forekommer flere smittetilfeller er det også trygt å spise mat som er tilberedet under hygieniske forhold og tilstrekkelig oppvarmet.

Hvordan blir folk smittet av influensa A (H7N9)-viruset?

Så langt ser det ikke ut til at syke mennesker smitter andre personer. De fleste av de bekreftede tilfellene hadde hatt kontakt med dyr (fjærkre og/eller svin), eller befant seg i et miljø med dyr.

Har det tidligere vært tilfeller med sykdom forårsaket av H7-virus?

Fra 1996 til 2012 ble smitte med H7 influensavirus hos mennesker (H7N2, H7N3, og H7N7) rapportert i Nederland, Italia, Canada, USA, Mexico og Storbritannia. De fleste av disse sykdomstilfellene oppsto i forbindelse med utbrudd blant fjærkre. Symptombildet var hovedsakelig øyekatarr (konjunktivitt) og øvre luftveissymptomer av mild art, med unntak av ett dødsfall hos en veterinær i Nederland. I Norge er H7-virus påvist én gang i 2008 i en hønseflokk. Hønsene ble avlivet og viruset spredde seg ikke.

Symptomer - hva er de viktigste hos mennesker smittet med influensa A (H7N9)-viruset?

Så langt har de fleste pasientene med denne infeksjonen hatt alvorlig lungebetennelse. Symptomer er feber, hoste og pustebesvær.