Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Syv av ti er positive til helseregistre

Det er ytterst få, kun fire prosent, som er negative til at Folkehelseinstituttet registrerer ulike helseopplysninger i helseregistre. Om lag 70 prosent er postitive. Dette fremgår av TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 som lanseres i dag.

- Vi er svært glade for at en så høy andel av befolkningen stiller seg positive til helseregistrene. Vi tar dette som et uttrykk for at befolkningen stoler på at vi håndterer informasjonen på en forsvarlig måte, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet.

Diagram 1 Helseregistre.
Diagram 1 Helseregistre.

Figur 1. Diagrammet viser svarfordelingen på følgende spørsmål: Hva syns du om at Folkehelseinstituttet registrerer helseopplysninger om deg til slike formål? 69 prosent svarte at de var svært positive eller ganske positive. Til sammen var det bare 4 prosent som svarte at de var ganske negative eller svært negative.

Oppslutningen om helseregistrering varierer

De spurtes holdninger til at det registreres helseopplysninger varierer med alderen og en rekke andre faktorer. Folk født på 1940-tallet eller tidligere er mer positivt innstilt, og folk med god helse, normal vekt, høy utdanning og full arbeidsevne, støtter i større grad opp om at helseopplysninger registreres (figur 2.)

Diagram 2 Helseregistre.
Diagram 2 Helseregistre.

Figur 2. Diagrammet viser at mens 64 prosent av de under 30 år stiller seg positive, er andelen 78 prosent blant de over 75 år.

Folkehelseinstituttet registrerer helseopplysninger fra enkeltpersoner for å få kunnskap om hele befolkningens helse.

- I helseregistrene er vi ikke opptatt av dine og mine opplysninger, men av store tall. Disse gir oss mulighet til å følge med på helsetilstanden i befolkningen over tid, fortelle oss om det er tendenser i samfunnet som tilsier at man bør vurdere helsetiltak og finne årsaker til sykdom. Vi kan også bruke registrene til å studere om helsetiltak virker, undersøke kvaliteten på behandling, samt planlegge riktige og gode helsetjenester, sier Stoltenberg.

Ved hjelp av helseregistre kan man også raskere oppdage og oppklare utbrudd av smittsomme sykdommer og identifisere unormal opphopning av sykdommer og skader.

Om undersøkelsen:

TNS Gallups Helsepolitiske barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Dette er første gangen undersøkelsen har blitt gjennomført. Intervjuperioden var 15. – 24. januar 2016. Det er 1728 personer fra TNS Gallup sitt panel som besvart undersøkelsen og utvalget er trukket representativt for befolkningen over 16 år. Resultatene i undersøkelsen er vektet på kjønn, alder, geografi og todelt utdanningsnivå.