Dødsårsaker
Snart er det kreft som tar flest liv
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Kreft er i ferd med å gå forbi hjerte- og karsykdom som den hyppigste dødsårsaken i Norge. I sykehjem og i sju fylker er nå kreft den sykdommen som tar flest liv.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenSe mer om de enkelte diagnosegrupper lengre ned i artikkelen.
Dette er hovedtrekkene i den nye årsstatistikken for 2015 som Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet publiserte den 2. november. I 2015 døde i overkant av 40.000 i Norge. På landsbasis er de hyppigste dødsårsakene fortsatt hjerte- og karsykdommer (28,5 prosent), tett fulgt av kreftsykdommer (27,2 prosent) – men kreft er i ferd med å passere hjerte- og karsykdommer som den hyppigste dødsårsaken i Norge.
I sju fylker har kreft gått forbi hjerte- og karsykdom som den hyppigste dødsårsaken. Kreft tar nå flest liv i Akershus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Nordland. Ved sykehjem og andre pleie- og omsorgsinstitusjoner dør nå 27,6 prosent av kreftsykdom, mens 26,6 prosent dør av hjerte- og karsykdom.
– Dette skyldes blant annet først og fremst at færre dør av hjerte- og karsykdommer, mens antallet dødsfall som følge av kreft holder seg nokså stabilt, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret.
Les også: Halvparten av oss dør i sykehjem
Artikkelen fortsetter nedenfor figuren.
Dødelighet av kreftsykdommer og hjerte- og karsykdommer i Norge fra 1970 til 2015. Antall dødsfall per 100.000 mennesker, aldersjustert ved ESP2013 (Eurostats befolkningsstandard).
Her kan du finne statistikk per diagnosegruppe.
Skyldes nedgangen i hjerte- og kardød
I 2015 var andelen av alle dødsfall som skyldes kreft 27,2 prosent, noe som utgjorde et antall på rundt 11.000. I sju fylker er det nå flere dødsfall som følge av kreft enn av hjerte- og karsykdommer. Dette skyldes først og fremst nedgangen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer – antallet dødsfall som følge av kreft holder seg nokså stabilt.
Dødelighetsratene – altså antall kreftdødsfall per 100.000 mennesker i befolkningen – viser en svak nedgang fordi befolkningen øker. Dødelighetsratene for kreft og hjerte- og karsykdommer er nå så like at beregningsmåten kan avgjøre hvilken gruppe som er størst.
– Blant de største gruppene av kreftsykdommer har det vært en liten nedgang i dødeligheten som følge av brystkreft og prostatakreft, men ellers har det vært små endringer, sier Christian Lycke Ellingsen.
Over 11.000 dør av hjerte- og karsykdom
I 2015 var det cirka 11.600 dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer. Dette utgjør 28,5 prosent av dødsfallene dette året.
– Vi har sett en nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer siden første del av 1970-tallet, påpeker Lycke Ellingsen.
Færre dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer, både i andeler og rater – altså antall dødsfall per 100.000 i befolkningen.
Nedgangen av iskemisk* hjertesykdom, slik som hjerteinfarkt, ser kanskje ut til å ha flatet noe ut, men ifølge Lycke Ellingsen er dette vanskelig å si bare ut ifra årets tall. Det er imidlertid fortsatt nedgang i dødsfall som følge av andre hjertesykdommer og hjerneslag.
Hver tiende dør av sykdom i luftveiene
I 2015 døde én av ti i Norge (10, 4 prosent) – eller 4200 – av sykdommer i luftveiene. De to viktigste gruppene er kols og lungebetennelse. Det har muligens vært en liten økning i antall registrerte dødsfall som følge av luftveissykdommer.
I 2015 var det 129 registrerte dødsfall av influensa. Dette tyder på en underrapportering, ettersom beregninger gjort i Norge antyder at cirka 900 dødsfall i året kan knyttes til denne diagnosen.
– De fleste som dør av influensa er svekket av andre sykdommer. Det kan derfor være denne grunnsykdommen – for eksempel kols – som blir ført på dødsmeldingen, sier han.
Demens øker fortsatt
Alzheimers sykdom og andre typer demens utgjorde i 2015 til sammen 3200 av dødsfallene (åtte prosent). Trenden med betydelig økning forsetter: I år 2000 var det bare vel to prosent av dødsfallene som ble tilskrevet demens.
– Dette skyldes en kombinasjon av økende levealder, slik at flere får en demenssykdom, nedgang i andre dødsårsaker og ikke minst at legene er blitt mye flinkere til å føre opp alvorlig demenssykdom på dødsmeldingen.
Færre ulykker, men flere selvmord
Cirka seks prosent av dødsfallene i 2015 hadde en ytre årsak, slik som ulykker, selvmord og drap. Det har vært en betydelig nedgang i antall ulykkesdødsfall. Nedgangen er fordelt på de fleste typene ulykker.
Antallet selvmord er høyere i år enn i fjor (590 mot 550):
– Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å si at endringen er større enn de svingningene vi ser fra år til år. I 2011 var tallet enda litt høyere – 600. Antallet registrerte selvmord hos kvinner er høyere enn det har vært de siste årene, men det er fremdeles langt lavere enn hos menn (190 mot 400).
Noen tall helt tilbake fra 1951
For disse tabellene er det denne gangen publisert tall for dødsårsaker helt tilbake til 1951:
- D1: Dødsfall etter kjønn, alder og detaljert dødsårsak
- D2: Dødsfall etter bostedsfylke, kjønn og detaljert dødsårsak
- D4: Dødsfall av ulike dødsårsaker, etter måned
– Dette gjør at vi kan studere utviklingen i dødelighetsmønstret over tid. Husk at befolkningen har endret seg mye i denne tidsperioden, slik at det ikke alltid gir mening i å sammenligne absolutte tall, sier Christian Lycke Ellingsen.
Befolkningen har siden 1951 økt fra cirka 3,3 millioner til cirka 5,2 millioner, mens antallet dødsfall har økt fra cirka 28.000 til vel 40.000.
Ny liste ved rusdødsfall
Antallet forgiftninger med narkotika («overdosedødsfall») er uendret fra i fjor (221 mot 220), men antall dødsfall totalt som følge av narkotikamisbruk er noe høyere (289 mot 265).
Dødsårsaksregisteret har i år endret hvilke dødsårsaker som skal tas med i tabellen for dødsfall knyttet til rusmisbruk. For narkotikautløste dødsfall (tabell D12) brukes det nå en liste fra det europeiske samarbeidsorganet The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA).
– Det gjør at man ikke kan sammenligne med tallene i den tabellen som vi har brukt de siste årene, altså tabell D7. Vi har imidlertid lagt inn data etter EMCDDA-listen tilbake til 1996 i tabell D12, så det likevel er mulig å se på utviklingen over tid, påpeker Lycke Ellingsen.
Les også: Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2015
Flere registrerte fallulykker
Dødsårsaksregisteret sendte i 2015 ut svært mange brev for å be om tilleggsopplysninger om omstendighetene ved ulykkesdødsfall. Det har ført til at mange flere dødsfall nå registreres som fallulykker og tilsvarende færre i gruppen «andre og uspesifiserte ulykker».
– Vi har ingen grunn til å tro at det antallet personer som dør i fallulykker reelt sett har økt. Faktisk er det en nedgang i det totale antallet ulykkesdødsfall, sier Lycke Ellingsen.
Dødeligheten har aldri vært lavere
I 2015 døde i overkant av 40.000 mennesker i Norge, det er 785 per 100.000 i befolkningen.
– Dødeligheten har aldri vært så lav hvis vi tar hensyn til alderssammensetningen i befolkningen, sier han.
Halvparten av mennene som døde i 2015 var eldre enn 78,6 år, for kvinner nesten 85 år.
Forventet levealder for barn som blir født nå er 80,4 år for menn og 84,2 år for kvinner (Statistisk sentralbyrå, 2015).
– Levealderen har aldri vært høyere, konstaterer overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret.
* Iskemisk hjertesykdom: hjertesykdom med for liten blodtilførsel til hjertemuskulaturen.
Mer statistikk i Norgeshelsa
De nye tallene fra Dødsårsaksregisteret publiseres samtidig i Norgeshelsas statistikkbank med diagnosegrupper. Norgeshelsa inneholder også statistikk om befolkningen, levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom på lands-, helseregions- og fylkesnivå.
