Antallet som dør i sykehjem går fram av den nye årsstatistikken for 2015 som Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet publiserte den 2. november. Dette året var det i alt 19.615 dødsfall i sykehjem og andre pleie- og omsorgsinstitusjoner (heretter kalt sykehjem).

Les også: Snart er det kreft som tar flest liv

Stadig færre dør i sykehus

Andelen som dør i sykehus har gått kraftig ned, fra rundt 48 prosent i 1986 til vel 31 prosent i 2015. I den samme perioden har andelen som dør på sykehjem økt fra omtrent 27 til over 48 prosent. At andelen som dør i sykehjem har økt så mye kan ha flere årsaker, blant annet at vi blir stadig eldre.

– Mange har de siste årene i livet kroniske sykdommer som gjør at de har behov for omsorg på sykehjem. En annen svært viktig grunn er at tidligere skjedde mange av dødsfallene på grunn av kreft i sykehus, mens de nå ofte skjer på lindrende enheter ved sykehjem. Det har også vært et ønske om at de som ikke lenger trenger spesialisert behandling i sykehus heller skal få pleie og omsorg i kommunal regi, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret.

Det er små endringer i andelen som dør hjemme og andre steder.

Artikkelen fortsetter nedenfor figuren.

Antall dødsfall i Norge 1986-2015, fordelt på dødssted.

Flest dør av kreft i sykehjem

Over halvparten av alle beboere i sykehjem dør av kreft (27,6 prosent) eller av hjerte- og karsykdommer (26,6 prosent), slik som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Den tredje største gruppen av dødsårsaker i sykehjem er Alzheimers sykdom og andre former for demens (15,2 prosent). Dette skiller seg en del fra befolkningen som helhet (8 prosent).

Hver tiende pasient i sykehjem dør av luftveissykdommer (10,2 prosent).

Pasienter med kreft er noe yngre enn andre

De aller fleste som døde i sykehjem var i aldersgruppen 80–94 år. Av dem som dør av kreft i sykehjem er halvparten under 79,7 år, den andre halvparten er eldre enn dette. Dette er betydelig lavere enn for de andre sykdomsgruppene (88 år).

– Forklaringen er mest sannsynlig at mange kreftpasienter dør på lindrende enheter som er tilknyttet sykehjem, sier han.

Antallet registrerte dødsfall på grunn av Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer har økt kraftig de siste 50 årene. Noe av det skyldes at demenssykdommene særlig rammer gamle, og med en økende eldregenerasjon er det flere som utvikler demens.

– Flere registrerte demensrelaterte dødsfall skyldes nok også at legene har blitt mer oppmerksomme på å føre opp demens på dødsmeldingene. Hele 89 prosent av dem som dør av demenssykdommer, dør på sykehjem, forteller Lycke Ellingsen.

Flest kvinner dør på sykehjem

Kvinner utgjør 60 prosent av dem som dør på sykehjem, ifølge Lycke Ellingsen.

– Dette henger i høy grad sammen med forskjeller i levealder, som er vel fem år kortere hos menn enn hos kvinner. I befolkningsgruppen over 80 år er nesten to av tre kvinner.

I landet som helhet var halvparten av dem som døde i 2015 eldre enn 82 år, og i sykehjem 87,2 år.

Mange har flere diagnoser

På dødsmeldingene fra sykehjem er det mange upresise diagnoser, slik som «alderdomssvekkelse». Beboere på sykehjem har ofte flere sykdommer, og noen ganger kan det være vanskelig å vite akkurat hvilken som hadde størst betydning for dødsfallet.

En annen viktig faktor er at en del av dødsmeldingene fylles ut av en tilkalt legevaktslege, og ikke av den faste tilsynslegen.

– Vi kan ikke forvente at en legevaktslege har særlig kjennskap til pasientens sykehistorie, og da blir den oppgitte dødsårsaken ofte upresis. Samtidig er det ytterst få som dør i sykehjem som blir obdusert, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret.

Mer statistikk i Norgeshelsa

De nye tallene fra Dødsårsaksregisteret publiseres samtidig i Norgeshelsas statistikkbank. Norgeshelsa inneholder også statistikk om befolkningen, levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom på lands-, helseregions- og fylkesnivå.