Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Akutte alkoholskader forebygges best med tiltak rettet mot alle alkoholbrukere

Publisert Oppdatert


Akutte alkoholrelaterte skader forebygges best ved tiltak på befolkningsnivå, snarere enn tiltak mot dem som ofte drikker seg beruset. Dette viser en fersk norsk studie.


Har du funnet en feil?

En forskergruppe, bestående av blant andre SIRUS-forsker Ingeborg Rossow, har undersøkt om størstedelen av alvorlige, akutte alkoholrelaterte skader kan tilskrives dem som ikke er ofte beruset.

Studien omfattet nærmere 1 800 voksne sykehuspasienter med akutte skader, og en kontrollgruppe fra et befolkningsutvalg med vel 1 900 personer. Alle deltakerne ble spurt om hvor ofte de hadde drukket seg beruset de siste 12 månedene. Det ble undersøkt promille fra blodprøver av sykehuspasientene, og disse ble i tillegg spurt om de hadde inntatt alkohol de siste seks timene før skaden.

– Studien viste at 30 prosent av pasientene hadde alkoholrelaterte skader, og flertallet av disse skadene skjedde blant dem med lav eller middels beruselseshyppighet, sier Ingeborg Rossow.

Et flertall av pasientene med en alkoholrelatert skade var menn (72 prosent), og de var i gjennomsnitt 13 år yngre enn dem som ble innlagt med andre skader.

– Denne studien er, så vidt vi vet, den første som finner at forebyggingsparadokset også har gyldighet for alvorlige, akutte alkoholrelaterte skader, sier Ingeborg Rossow.

Hva er forebyggingsparadokset?

Mange ulykker og andre akutte skader skjer under påvirkning av alkohol. Studier har vist at risikoen for slike alkoholskader øker med beruselsesfrekvens. De som er ofte beruset, har størst risiko, og man kunne derfor tenkt seg at forebygging i denne lille gruppen i befolkningen ville være mest hensiktsmessig.

Men, dersom de fleste skadene skjer blant dem med liten eller middels skaderisiko, altså det store flertallet i befolkningen, vil folkehelsegevinsten være større med forebyggende tiltak rettet mot alle alkoholbrukere, fremfor tiltak bare for de få som er ofte beruset.

Den individuelle gevinsten av slik forebygging blir imidlertid liten for dem som er sjelden beruset; dette omtales gjerne som forebyggingsparadokset. Om det virkelig er slik for akutte og alvorlige alkoholrelaterte skader som behandles på sykehus, har hittil vært lite undersøkt.

– De få som drikker seg beruset ofte, har en høyere risiko for å pådra seg alkoholrelaterte alvorlige skader, men de står likevel for et mindretall av skadene. Tiltak som retter seg mot de med lav til middels hyppighet av alkoholberuselse, vil dermed kunne hindre flere skader enn tiltak rettet mot dem som ofte drikker seg beruset, sier Rossow.

Les hele artikkelen