Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Meningokokkvaksinene på Cuba og New Zealand

Både i Norge, på Cuba og New Zealand har det vært epidemier med smittsom hjernehinnebetennelse som skyldes tre ulike serogruppe B-meningokokker. I dag må serogruppe B-vaksiner skreddersys til hver enkelt epidemi. I framtiden kan vi få såkalte flerkomponentvaksiner som kan beskytte mot flere ulike serogruppe B-meningokokker samtidig.

Serogruppe B-vaksinen mot epidemien på Cuba

Epidemien på Cuba pågikk samtidig med epidemien i Norge på 1980-tallet. På Cuba var epidemien forårsaket av en annen gruppe B-stamme enn i Norge. Cubanerne utviklet en yttermembranvesikkel-vaksine (VA-MENGOC-BC) basert på den lokale stammen. Vaksinen ble også tilsatt serogruppe C-polysakkarid.

I 1989-90 ble to doser av denne vaksinen gitt til 106 000 skoleelever i alderen 10-14 år i et dobbelt-blindt beskyttelsesforsøk. Vaksinen viste 83 prosent beskyttelse etter 16 måneder (Sierra m fl, 1991). Vaksinen brukes fortsatt i barnevaksinasjonsprogrammet på Cuba, og kun få tilfeller av meningokokksykdom registreres der nå. Hittil er mer enn 55 millioner doser av VA-MENGOC-BC gitt på Cuba og i andre land i Sør-Amerika (Sotologo m fl, 2007).

Resultatet av beskyttelsesforsøkene på Cuba og i Norge ble høsten 1991 lagt frem for en internasjonal høring i Oslo. Alle innleggene er samlet i tidsskriftet NIPH Annals vol. 2 (1991).

Serogruppe B-vaksinen mot epidemien på New Zealand 

I 1991 startet en langvarig serogruppe B-epidemi på New Zealand. Denne epidemien rammet særlig små barn og var forårsaket av en annen gruppe B-stamme enn i Norge og på Cuba. Basert på erfaringene med MenBvac i Norge inngikk Folkehelseinstituttet i 2000 et samarbeid med Chiron Vaccines (nå Novartis Vaccines) i Italia for å utvikle en vaksine for New Zealand (Holst m fl, 2005). Etter at vaksineproduksjonen var etablert ved Folkehelseinstituttet, ble den overført til Chiron Vaccines for produksjon i større skala. Vaksinen fikk navnet MeNZB.

I årene 2004-2006 fikk alle innbyggere på New Zealand som var i alderen 6 uker til 19 år, rundt 1 million mennesker, tilbud om tre doser av MeNZB. I alt ble det gitt rundt tre millioner doser. Resultatene viser at MeNZB reduserte risikoen for å få meningokokksykdom med 80 prosent (Galloway m fl, 2009).

Framtidige serogruppe B-vaksiner

Som beskrevet i Historien om den norske meningokokk B-vaksinen MenBvac (se avsnitt "Tre hovedtyper vaksiner")  beskytter yttermembranvesikkel-vaksinene mot epidemier av serogruppe B-sykdom. Ulempen er at disse proteinvaksinene må skreddersys for den enkelte epidemi, fordi meningokokkene har forskjellige proteiner i yttermembranen.

Et stort arbeid har derfor vært nedlagt for å utvikle proteinvaksiner som kan beskytte mot sykdom forårsaket av flere ulike gruppe B-meningokokker. To forskjellige genetisk fremstilte proteinvaksiner er under utprøving i mennesker. Den ene er basert på to varianter av et yttermembranprotein som finnes hos nesten alle meningokokker. Denne vaksinen danner antistoffer som dreper de fleste meningokokker (Jiang, 2010).

Den andre vaksinen består av fem yttermembranproteiner blandet med proteinvesiklene i MeNZB (Giuliani m fl, 2006). Denne flerkomponentvaksinen (4CMenB) har gitt gode resultater i voksne, tenåringer og spedbarn (Findlow m fl, 2010; Kimura m fl, 2010; Santolaya m fl, 2012, Snape m fl, 2010). Det er søkt om markedsføringstillatelse for vaksinen i Europa.

 

  • Relaterte saker