Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Erstatning etter utvikling av multippel sklerose etter MMR-vaksine

Publisert Oppdatert

Hetteglass med sprøyte
Hetteglass med sprøyte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Høyesterett har tilkjent erstatning til en gutt som i 2002 fikk MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) og senere utviklet symptomer på multippel sklerose (MS).


En 12-år gammel gutt fikk i 2002 MMR-vaksinen og utviklet få dager etter vaksinasjonen symptomer som noen måneder senere ledet til diagnosen multippel sklerose (MS). På bakgrunn av en rekke faktorer – herunder blant annet den nære tidsmessige sammenhengen mellom vaksinen og de første symptomene, guttens unge alder og eksempler fra vaksinasjoner med annen type virus som har hatt autoimmune virkninger som har likhetstrekk med MS – fant Høyesterett at det var et visst forskningsmessig belegg for at MMR-vaksinen i svært sjeldne tilfelle kunne utløse MS hos unge mennesker. Staten kunne ikke godtgjøre at en annen årsak var mer sannsynlig.  Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vil vurdere dommen for å klargjøre dommens betydning for andre vaksinesaker.

Folkehelseinstituttet tar saken på alvor, og har fulgt den nøye. MS er en alvorlig sykdom, og det er spesielt trist når den rammer barn. Det er viktig at vi har et apparat som ivaretar rettigheter for den enkelte i pasientskadeskader.

Årsaksbegrepet er ulikt i vitenskapelig forskning og juridisk erstatningsrett. I medisinsk forskning stiller man strenge vitenskapelige krav før man kan si at en vaksine er årsak til en sykdom. Juridisk erstatningsrett innvilger erstatning hvis det ikke kan påvises en annen konkret og mer sannsynlig årsak til sykdommen. Dette er forankret i smittevernloven og gir en ekstra støtte for mulig skadelidde. Smittevernlovens bestemmelse om rett til erstatning er en fordel for å opprettholde støtte for vaksinasjonsprogrammene. For mange sykdommer har vi ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne påvise årsaker til sykdommen som tilfredsstiller vitenskapelige kriterier. Dette gjelder bl.a. MS.

Folkehelseinstituttet er opptatt av at denne saken ikke skaper ubegrunnet skepsis til MMR-vaksinen. MMR-vaksinen tilbys i dag til barn ved alder 15 måneder og 12 år. De siste årene har vaksinasjonsdekningen i Norge ligget stabilt på ca. 93 prosent, det vil si at om lag 110 000 barn blir vaksinert med MMR-vaksine hvert år. 

Det meldes årlig mellom 40-70 hendelser som mistenkes for å være MMR-bivirkninger. Av disse klassifiseres ca. 10 meldinger som alvorlige. Dette har stort sett vært straksallergiske reaksjoner, feberkramper som har ført til sykehusinnleggelse og ett til to tilfeller av forbigående lavt nivå av blodplater (idiopatisk trombocytpenisk purpura – ITP) i året.

Multiple sklerose (MS) er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet, det vil si hjerne og ryggmarg, som kjennetegnes av sykdomsepisoder som kan komme og gå (kalles ‘attakk’). Den rammer i alle aldre, men gjennomsnittsalder for diagnose er rundt 30 år. Internasjonale studier har vist at forekomst av MS blant barn kan variere, og at det kan være alt fra 2 til 15 norske barn og ungdom i alderen 10-18 år som kan få diagnosen hvert år.

Det er godt dokumentert at verken MMR-vaksinen eller andre vaksiner kan gi økt risiko for MS. Imidlertid har en nyere studie antydet at hos personer med latent sykdom i sentralnervesystemet kan vaksinasjon utløse symptom som ved MS i løpet av de første 30 dagene etter vaksinasjon (flere vaksiner ble tatt med i studien). De fleste av de som fikk slike symptomer utviklet likevel ikke MS utover den ene episoden. Det ble heller ikke vist økt forekomst av MS i tre år etter vaksinasjon, noe som tilsier at det ikke er en økt risiko for å få sykdommen dersom man er vaksinert. Studien konkluderer selv med at resultatene ikke gir grunnlag for å endre vaksinasjonsråd (1).

Referanser og mer informasjon:

Norsk Pasientskadeerstatning, om vaksine-erstatningssaken.

(1)    Langer-Gould A et al, JAMA Neurol. 2014; 71(12): 1506-1513