Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Hvordan beregne forekomst av smittsom tuberkulose (TB)?

Publisert Oppdatert


Solomon Abebe Yimer i Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi har tatt sin doktorgrad på beregningsmetoder som bedre kan klarlegge forekomsten av TB og antallet ukjente smittebærere i verden. Med et sikrere tallgrunnlag vil vi bli bedre i stand til å planlegge for å nå WHOs helsemål.


Solomon Yimer.bmp
Den 27. august 2010 disputerte Solomon Abebe Yimer med avhandlingen: "Millennium Development Goal Six and the Lost Indicator for Case Detection in Tuberculosis Control: Investigating Diagnostic Delay and the Infectious Pool in Ethiopia".

TB – en global katastrofe

I 1993 erklærte WHO at økningen i tuberkuloseforekomsten var en ”global katastrofe”. I ”Tusenårsmålene for global utvikling” (Millennium Development Goals), ble kampen mot tuberkulose gitt en klar målsetning (MDG 6), nemlig at minst 70 % av alle tuberkuløse skulle diagnostiseres og gis behandling før 2015. Men hvordan kan man beregne hvor mange mennesker som er syke uten å ha fått diagnosen?

Viktig å beregne forekomsten av TB

Solomon Abebe Yimer sitt arbeid er en del av et større prosjekt der Folkehelseinstituttet sammen med partnere i flere afrikanske land leter etter nye metoder for hurtig testing av TB. Prosjektet har finansiering fra Norges Forskningsråd og har også fått midler fra Bill og Melinda Gates Foundation. Arbeidet i forbindelse med doktorgraden har dr. Yimer utført ved Universitetet i Oslo. Han arbeider nå ved Folkehelseinstituttet og viderefører arbeidet her.

Yimer begynte sitt doktorgradsarbeid med å undersøke hva som skjer fra pasienten blir oppmerksom på symptomer til hun/han faktisk starter behandling for tuberkulose. Det viser seg at de aller fleste søker hjelp ganske raskt, men symptomene tolkes ofte som lungebetennelse og ikke TB. Flere mislykte antibiotikakurer forsinker veien fram mot riktig diagnose. Vitenskapelige publikasjoner fra hele verden om fenomenet ”diagnostisk forsinkelse”, viser at dette er ganske vanlig. Det er også forståelig, ettersom lungebetennelse er mye vanligere enn tuberkulose, og veien til laboratoriene er ofte lang.

Yimers neste to delprosjekter gikk ut på å undersøke en hel befolkning, og se hvor mange med hostesymptomer som faktisk hadde smittsom lungetuberkulose. Slike undersøkelser er arbeidskrevende, og få er tidligere gjort.

Hva er så det totale tilfanget av smitte i en befolkning? Det siste arbeidet i Yimers avhandling prøver å svare på dette spørsmålet. Tilfanget er avhengig av hvor mange smittsomme pasienter det er, hvor smittsomme de er, og hvor lenge de sprer smitte. Siden de ukjente smittebærerne på et gitt tidspunkt er relativt få, og de sannsynligvis vil bli diagnostisert før eller seinere, er det de pasientene som faktisk registreres av helsekontrollen for TB som utgjør hoveddelen av smittebærerne. Hvis antallet kjente smittebærere ganges med antall dager de har vært smittsomme (diagnostisk forsinkelse), og en korrigerer for at en del pasienter er mindre smittsomme enn andre (der man ikke finner basillene ved undersøkelse i mikroskop), vil en kunne få et ganske godt bilde av hvor mye smitte det finnes. Ved i tillegg å systematisk å spørre alle nydiagnostiserte pasienter om når de begynte å hoste, får man et godt tallgrunnlag for å planlegge bekjempelsen av TB.