Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Til Oslo for å lage global antibiotikaplan

25.000 personer dør som følge av antibiotikaresistente mikrober i Europa hvert år. 13. og 14. november arranger Norge sammen medseks andre land og Verdens helseorganisasjon (WHO) konferanse i Oslo for å drøfte framtidige tiltak i kampen mot en av de aller største helsetruslene.

I vår kom WHO med den første globale overvåkningsrapporten om antibiotikaresistente mikrober (AMR). Konklusjonen fra rapporten var klar: Vi er på vei inn i en postantibiotisk æra hvor vanlige infeksjoner kan komme til å ta mange menneskeliv. Overforbruk eller feil bruk av antibiotika har bidratt til dette.

John-Arne Røttingen Adobe1998.
John-Arne Røttingen Adobe1998.

- Dersom vi ikke klarer å snu trenden eller finne alternative løsninger til antibiotika, vil vanlige kirurgiske behandlinger som for eksempel hofteoperasjoner bli vanskelig å gjennomføre i framtiden, understreker divisjonsdirektør John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet.

I tillegg vil det for eksempel være vanskelig å behandle kjønnssykdommer som gonoré. Flere infeksjonssykdommer har allerede blitt vanskelige å behandle. Et kjent eksempel er resistent tuberkulose som utgjør et stort og økende helseproblem på verdensbasis.

Helseminister Bent Høie har flere ganger uttalt at dersom vi ikke lykkes i kampen mot AMR, kan vi risikere å sette moderne medisin langt tilbake. Ministeren skal holde innledningsforedrag under WHO-konferansen i Oslo, hvor Norge er vertskap.

Regiondirektøren i WHO EURO, Ms. Zsuzsanna Jakab, holder det andre innledende plenumsforedraget hvor hun vil snakke om arbeidet med den globale handlingsplanen og antibiotikaresistens som helseutfordring på regionalt og globalt nivå.

- Feil bruk av antibiotika er den viktigste årsaken til økende antibiotikaresistens. Selv om medisiner står for 30 til 40 % av totale helseutgifter, investerer ikke landene noe i bedre og riktigere medisinbruk. Hvis bare 1 % av legemiddelbudsjettene ble brukt til å sikre bedre legemiddelbruk, ville vi sett en stor effekt i forekomsten av resistens», sier Zsuzsanna Jakab, WHOs Regiondirektør for Europa.

- Den første globale handlingsplanen fra WHO etterspør systemer og forskrifter for å bedre bruken av antibiotika, og samler alle relevante interessenter rundt dette temaet. Europa har vist vei når det gjelder forebygging av antibiotikaresistens, særlig gjennom å fremme forsvarlig bruk av antibiotika, sier hun.

Internasjonal innsats avgjørende

Skal man klare å møte utfordringene vi står overfor, er vi helt avhengig av et solid internasjonalt samarbeid. Til møtet i Oslo er derfor 40 land og en rekke internasjonale organisasjoner invitert.

Zsuzsanna Jakab .jpg

Deltakerne skal utveksle erfaringer, avdekke kritiske kunnskapshull, samt diskutere strategi og tiltak for forsvarlig bruk av antibiotika. De skal også diskutere viktige tiltak mot spredning av smittsomme sykdommer. Møtet i Oslo er det tredje i rekken av totalt fire samlinger. Det siste møtet skal være i Sverige i desember. Her vil tema være diagnostikk og overvåking av antibiotikaresistens. Konklusjonen fra møtet i Oslo vil bli brukt som innspill til en global handlingsplan mot antibiotikaresistens som vil bli vedtatt på WHOs generalforsamling i mai 2015. En slik handlingsplan har vi hittil ikke hatt.

Røttingen sier møtet i Oslo vil være en viktig anledning til både å mobilisere støtte for en global handlingsplan for å bekjempe AMR, og for å drøfte hvor ambisiøse tiltak det er mulig å komme til internasjonal enighet om. Men han minner om at det erfaringsmessig tar tid å få til resultater som ikke bare blir minste felles multiplum når 194 FN-land skal bli enige om en felles handlingsplan.

Norge har en viktig oppgave

En rapport om antibiotikabruk i Norden som ble offentliggjort i sommer viser at de nordiske landene har kommet langt i arbeidet med å begrense bruken av antibiotika. Røttingen minner imidlertid om at de globale utfordringene også er vårt ansvar.

- Det er ofte lett å slå seg på brystet og vise hvor flinke vi er i Norden. Møtet i Oslo vil imidlertid synliggjøre at dette er en felles global utfordring, og at Norge har en viktig jobb å gjøre både hjemme og ute.

Samtidig som landene har en felles målsetting for arbeidet i å redusere utvikling av antibiotikaresistens er det viktig ikke å underkjenne at situasjonen i de enkelte land kan være høyst forskjellig. I noen land ser man både et over- og underforbruk med de helseproblemer dette medfører.