Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Risiko for menn

Tidspress og høyt tempo øker risikoen for psykiske plager

Menn i 40-årsalderen som velger å leve med tidspress og høyt tempo fremfor et roligere liv har økt risiko for psykiske plager sammenlignet med andre menn. Denne risikoen er fortsatt til stede etter nesten 30 år, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

hodepine mann - alt 2.jpg
Å leve med høyt tempo og tidspress fremfor å leve i fred å ro, såkalt type A-atferdsmønster, er forbundet med psykiske plager – også over tid, viser den nye studien.

– Da mennene ble undersøkt første gang i 1972-73 var det en sterk sammenheng mellom type A-atferdsmønster og psykiske plager. Det var noe overraskende at dette atferdsmønsteret ved første undersøkelse også ga økt risiko for psykiske plager 28 år etter. Denne kunnskapen gjør det mulig å oppdage personer som har økt sannsynlighet for å oppleve psykiske plager over en meget lang tidsperiode på et tidlig tidspunkt, sier seniorforsker Anne Johanne Søgaard ved divisjon for epidemiologi, Folkehelseinstituttet.

Flere studier har vist at type A-atferdsmønster øker risikoen for hjertelidelser. Denne studien gir ny kunnskap fordi den viser at type A-atferdsmønster kan forutsi psykiske plager langt frem i tid. Hvorfor type A-atferdsmønster gir økt risiko for psykiske plager finnes det ikke sikker kunnskap om.

– Når denne atferdstypen kan forutsi risiko for psykiske plager over så lang tid, tyder det på at det dreier seg om et relativt stabilt personlighetstrekk. Men hva som er årsaken rent fysiologisk kan vi ikke si noe om, sier Søgaard.

Studien er publisert i tidsskriftet Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology.

Risiko for psykiske plager over tid

Studien bruker data fra nær 18 000 menn som deltok i Oslo-undersøkelsen i 1972-1973. De fleste deltakerne var i alderen 40-49 år. 28 år senere, i 2000, ble de samme mennene invitert til en oppfølgingsundersøkelse der over 7 000 menn deltok.

  • Nesten 57 % av deltakerne som deltok i begge undersøkelsene oppga type A-atferdsmønster i 1972-1973. Nær dobbelt så mange med type A-atferdsmønster rapporterte psykiske plager sammenlignet med andre menn den gang.  
  • I 2000 hadde de fleste av mennene pensjonert seg. Nå var andelen med type A-atferdsmønster bare 27 %. Men også da ble det funnet at de med type A-atferdsmønster ved første undersøkelse hadde mer psykiske plager i 2000 enn de andre. Da var alle som allerede hadde psykiske plager i 1972/73 tatt ut av analysen.

Blant de som oppga type A-atferdsmønster var en høyere prosentandel gift både i 1972-1973 og 2000. De hadde også flere år med utdanning sammenlignet med menn uten type A-atferdsmønster.

– I den aller siste analysen undersøkte vi om noen slike bakgrunnsfaktorer kunne forklare sammenhengen mellom type A atferdsmønster og psykiske plager. Men det kunne de ikke, sier Søgaard. Det ser følgelig ut som det er en ekte sammenheng mellom type A atferdsmønster og senere psykiske plager.

Bruker data fra Oslo-undersøkelsene

I 1972-1973 ble 30 016 menn invitert til å delta i en hjerte- og karundersøkelse. Det var menn som bodde i Oslo og var født mellom 1923 og 1952, herunder alle i alder 40–49 år og 7 % av dem mellom 20 og 39 år. Av de inviterte deltok 17 972. Deltakerne ble også stilt to spørsmål om type A-atferdsmønster og ett spørsmål om psykiske plager.

28 år senere ble de samme deltakerne invitert til å delta i en oppfølgingsundersøkelse, inkludert ti spørsmål om psykiske plager (Hopkins Symptoms Checklist: HSCL-10). I alt 7.393 menn deltok i begge undersøkelsene. I 1972-73 var det bare menn som ble innkalt til hjerte- og karundersøkelsen i Oslo, derfor vet vi ikke om disse resultatene gjelder for kvinner.

Referanse

Anne Johanne Søgaard, Odd Steffen Dalgard, Ingar Holme, Espen Røysamb, Lise Lund Håheim. (2007). Associations between type A behaviour pattern and psychological distress 28 years of follow-up of the Oslo Study 1972/1973. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol