Resultatene fra studien viser at kvinner som fikk svangerskapsforgiftning under sitt første svangerskap og fødte for tidlig (før svangerskapsuke 37), og som senere ikke fikk flere barn, har opp mot ti ganger høyere risiko for å dø av hjerte-karsykdom senere i livet enn andre kvinner, mens kvinner som senere fødte flere barn, har to ganger høyere risiko enn andre kvinner. Den høyere risikoen for ettbarnsmødrene har ikke tidligere blitt rapportert.

Inntil disse resultatene ble offentliggjort, har konklusjonen vært at kvinner med svangerskapsforgiftning i første svangerskap har doblet risiko for tidlig død av hjerte-karsykdom.

• Cardiovascular mortality after pre-eclampsia in one child mothers: prospective, population based cohort study - British Medical Journal

Ingen økt dødelighet for kvinner med flere barn

Tidligere forskning på langtidseffekter av svangerskapsforgiftning på mors helse har vært mangelfull. Kvinnens samlede barnefødsler har tidligere ikke vært tatt med i betraktning. Dette viser seg å være svært viktig, spesielt når man studerer den totale dødeligheten.

- Kvinner som har to eller flere barn har ingen økt risiko for tidlig død, selv etter svangerskapsforgiftning i første svangerskap. Det er som om ytterligere svangerskap visker vekk den økte risikoen. Siden 85 prosent av kvinner som føder barn i Norge, får flere enn ett barn, er konklusjonen at det store flertallet av kvinner med svangerskapsforgiftning kan forvente et like langt liv som andre kvinner, sier Rolv Skjærven, som har ledet studien. Han er professor ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

Skjærven påpeker at disse kvinnene riktignok har litt høyere risiko for tidlig død av hjerte-karsykdom, men de har lavere risiko for andre dødsårsaker, blant annet brystkreft, og samlet gir dette ingen økt risiko for tidlig død sammenholdt med kvinner uten svangerskapsforgiftning ved første fødsel.

Ettbarnsmødre trenger spesiell oppfølging

Data for de første årene for studien viste høy forekomst av dødfødte barn som følge av mors svangerskapsforgiftning. Sitasjonen nå er at god overvåking av svangerskapet kombinert med tidlig forløsning har ført til at barna har så godt som normal overlevelse.

Den negative langtidseffekten av svangerskapsforgiftning på mors helse er imidlertid et stort problem, men som resultatene fra denne studien viser, gjelder dette en mye mindre gruppe kvinner enn tidligere antatt.

Rolv Skjærven foreslår at i stedet for økt oppfølging av alle kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning (som gjeldende kliniske retningslinjer anbefaler), bør fokus rettes mot ettbarnsmødre, spesielt hvis svangerskapsforgiftningen førte til tidlig fødsel.

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) forekommer hyppigere ved første svangerskap (5-6 prosent av gravide rammes) enn ved senere svangerskap (2-3 prosent av gravide rammes).

De vanligste symptomene er forhøyet blodtrykk (140/90) og protein i urinen etter uke 20 av svangerskapet.  Svangerskapsforgiftning oppstår vanligvis først etter uke 34 av svangerskapet, men mer alvorlige former kan starte tidligere, og også gi andre og mer alvorlige komplikasjoner (HELLP-syndrom).

Om studien

Forskerne har brukt data på svangerskapene til 836 147 kvinner med en første fødsel i perioden 1967-2002, sett i sammenheng med dødsfall opp til 2009. Dataene er hentet fra Medisinsk fødselsregister i Norge og koblet med data fra Dødsårsaksregisteret. Kvinnene er fulgt opp mellom sju og 42 år etter den første fødselen.

I alt er i overkant av 23 000 av kvinnene døde i denne perioden, og som forventet hadde kvinner med svangerskapsforgiftning i sitt første svangerskap en høyere dødelighet enn andre kvinner.