Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

UngKuls familiestudie har startet i Oslo

Hvordan mestrer barn og unge med ulik kulturell bakgrunn hverdagen? Og hvordan har ungdommene og mødrene deres det? Folkehelseinstituttet oppfordrer barn, mødre og skoler i Oslo til å delta på studien UngKul som nå starter på Tøyen barneskole. Flere Osloskoler følger Tøyen de nærmeste ukene.

UngKul ønsker å få kunnskap om hvorfor enkelte barn mestrer problemer og utfordringer, mens andre blir triste, engstelige, hissige eller urolige, eller føler seg ensomme når problemene hoper seg opp. I UngKuls familiestudie blir barna og deres mødre fulgt fra barna går i 5., 6., og 7. klasse, og fram til de er ferdige på videregående skole.

Så langt har 11 Osloskoler fra mange deler av byen sagt ja til å la elevene og mødrene bruke skolens tid og lokaler for å svare på et spørreskjema, og flere skoler er invitert.

– Vi er glad for at så mange skoler har sagt ja til å hjelpe oss, og oppfordrer flere skoler til å gjøre det samme, sier prosjektleder Brit Oppedal ved Divisjon for Psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
– Vi ønsker at skoler fra alle bydelene i Oslo skal være representert i UngKul.

Spørreskjemaet er anonymt og kan ikke ledes tilbake til den som har svart.

Trenger mer kunnskap

I etterkant av at elevene har besvart spørreskjemaet blir rundt halvparten invitert til et intervju etter skoletid. Mødrene deres blir invitert gruppevis til å komme på skolen for å besvare foreldrespørreskjemaet, som er oversatt til flere språk. Alt foregår på skolen.

Brit Oppedal sier det er alles ansvar å øke kunnskapen om hvordan barna har det.
– Det er store forskjeller i hvordan barn trives og mestrer hverdagen sin. Skolen er en viktig arena for barn og unge, og de tilbringer mye tid der. Mødrene er også viktige fordi de har viktig informasjon om barna sine. Men det finnes lite kunnskap om variasjonene hos barn og ungdom med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. I dag vet vi også lite om hvordan foreldre med både norsk og en annen etnisk bakgrunn har det og hvordan de opplever foreldrerollen sin. UngKul vil gi mer kunnskap om alt dette, sier Brit Oppedal.

For første gang i Norge

Det er første gang det blir gjennomført en slik type undersøkelse som pågår over flere år, og som følger både barn og foreldre og har fokus på kulturelle variasjoner.

Ved å følge de samme personene over flere år vil man få kunnskap om hvilke utfordringer foreldrene har og hvilke utfordringer barna har i det moderne norske samfunnet.
– Vi får også vite hvilke ressurser som trengs for å hanskes med de ulike utfordringene. Ikke minst vil vi få vite hvor stor andel av barn og unge som har det vanskelig og hva vi kan gjøre for å legge forholdene bedre til rette for dem. Er det noen spesielle faser i livet hvor barna har det vanskeligere? Er det forskjeller mellom gutter og jenter i måten de mestrer problemer og utfordringer på? Er det forskjeller mellom barn fra Norge og barn fra for eksempel Sri Lanka, Tyrkia eller Irak? Dette har vi for lite kunnskap om i dag, sier Oppedal. 

Hun understreker at dette også er verdifull kunnskap for politikerne som jobber med familie- helse- og integreringspolitikk. Poenget med UngKul er jo å sikre oppvekstvilkår som fremmer mestring og trivsel for alle barn, legger Oppedal til.

Tilbyr skolehelserapport

UngKuls familiestudie i Oslo har fått god hjelp av Utdanningsetaten til blant annet å opprette kontakt med skolene.
– Samarbeidet med skolene er viktig for at vi kan gjennomføre datainnsamlingen på en trygg og god måte, og som verken krever for mye av ungene eller foreldrene deres. Skolene er gode samarbeidspartnere, roser Oppedal.

Som takk for hjelpen vil skolene hvert år få utarbeidet en skoleprofil.
– Vi vil lage årlige rapporter der vi beskriver forhold ved elevenes skolehverdag og hvilken betydning den har for barna.

Rapporten er en analyse av forhold ved læringsmiljøet som har betydning for elevenes mestring og trivsel, slik som for eksempel samspillet i klassene, støtte fra lærerne, og problemer med skolearbeidet.
– Skolehelserapporten kan være et nyttig redskap i skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, sier Oppedal.

Hva er ”UngKul - Ungdom, kultur og mestring”?

UngKul er et tredelt prosjekt ved Folkehelseinstituttet, Divisjon for psykisk helse: 

  • Familiestudien:
    Den mest omfattende delen av UngKul er familiestudien som foregår i Bergen og Oslo. Omlag 4 000 barn i Bergen og Oslo med ulik nasjonal (etnisk) bakgrunn og en av deres foreldre er invitert til å delta. Barna blir fulgt fra 10,11 og 12 års alder til de er ferdig med videregående skole. UngKuls familiestudie i Bergen startet i 2005, og er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Barn i Bergen-studien og Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. UngKuls familiestudie i Oslo starter januar 2007, i samarbeid med Utdanningsetaten. Også lokale innvandrerorganisasjoner støtter prosjektet. Etter planen skal 3 500 familier delta fra Oslo.
  • Ungdomsskolestudien:
    To ungdomsskoler i Oslo er med på Skole-UngKul. Undersøkelsen gjør det mulig for skolen å få vite hvordan elevene har det, og vurdere om de tiltakene som iverksettes er effektive. Samtidig kan informasjon fra elevene også brukes til UngKuls forskningsformål. Til gjengjeld får skolene utarbeidet en helseprofil fra UngKul.
  • Ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere:
    Studien inkluderer om lag 400 ungdommene fra Somalia, Irak, Sri Lanka og Afghanistan som har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere.  UngKul ønsker å få kunnskap om hvordan denne ungdomsgruppen tilpasser seg og trives i årene etter at de har fått opphold i Norge. Disse barna og ungdommene blir fulgt i fem år.
  • Prosjektet får støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.