Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Luftveisinfeksjoner − mer arv enn miljø»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Luftveisinfeksjoner − mer arv enn miljø

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsfunn

Luftveisinfeksjoner − mer arv enn miljø

Publisert Oppdatert

Skjerf og tørre sokker er av mindre betydning for halsbetennelse og ørebetennelse enn vi er oppdratt til å tro. Det er genene og ikke miljøfaktorer som i størst grad avgjør risikoen for å pådra seg slike sykdommer.

Skjerf og tørre sokker er av mindre betydning for halsbetennelse og ørebetennelse enn vi er oppdratt til å tro. Det er genene og ikke miljøfaktorer som i størst grad avgjør risikoen for å pådra seg slike sykdommer.


Dette går frem av doktoravhandlingen til lege og forsker Ellen Kvestad, som har brukt data fra Tvillingstudien ved Folkehelseinsituttet. Kvestad og medarbeidere har undersøkt årsaker til luftveisinfeksjoner ved hjelp av spørreskjemadata fra Tvillingstudien. Spørreskjemaene inneholdt informasjon om forekomst av luftveisinfeksjoner fra til sammen 9479 tvillinger født i perioden 1967−1979.

Ved å sammenlikne sykdomsforekomsten hos eneggede og toeggede tvillingpar har Kvestad beregnet hva som betyr mest av gener og miljø for utviklingen av sykdom. Det viser seg at både ørebetennelse og halsbetennelse oftere rammer begge tvillingene i et par med eneggede tvillinger. Disse tvillingene har identisk genmateriale mens toeggede tvillinger har i gjennomsnitt halvparten av genene felles.

Viktigheten av genetiske faktorer for utviklingen av ørebetennelse er kjent fra før, men en genetisk disposisjon for halsbetennelse har ikke vært beskrevet tidligere.

Undersøkelsen har ikke mulighet til å si noe om hvilke gener som gjør noen mer disponert for sykdom. Videre forskning trengs for å finne ut akkurat hvilke gener som gis sykdomsdisposisjonen. Kunnskap om årsaker til sykdom er viktig for å kunne utvikle bedre diagnostikk og behandling, og mulighet for å forebygge sykdom.

Referanse

Ellen Kvestad: Respiratory tract infections: genetic and environmental factors.