Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Verdens osteoporosedag 20. oktober 2015

Sterke bein hele livet

Publisert Oppdatert


I Norge er osteoporose eller beinskjørhet et stort problem. Vi er på verdenstoppen med antall hoftebrudd pr år. Årets tema på Verdens osteoporosedag 20. oktober, er kosthold som kan forebygge beinskjørhet. Her får du rådene.


Har du funnet en feil?

www.worldosteoporosisday.org
www.worldosteoporosisday.org

Forebygging gjennom livsløpet: «Sterke bein gjennom livet»

Skjelettet bygges opp og brytes ned kontinuerlig gjennom livet, og denne omsetningen påvirkes av ytre faktorer som næringsstoffer fra maten. Skjelettets maksimale benmasse oppnås i ung voksen alder.

- Genene våre bestemmer mye av hvordan benmassen blir, men for barn og unge er det viktig å sørge for nok energi og byggestoffer (protein og mineraler) for at vi skal få så bra benmasse som mulig. For voksne er hovedfokus å vedlikeholde skjelettet og bremse for tidlig bentap. For de eldste er det viktig å bevare bevegelighet og uavhengighet, sier forsker Kristin Holvik ved Folkehelseinstituttet

Kalsium, vitamin D og proteiner

De viktigste næringsstoffene er protein og energi, kalsium og vitamin D.

  • Protein er en viktig bestanddel i skjelettet men brukes også til å produsere energi.
  • Å få i deg nok energi er viktig for å bevare kroppen i en slik tilstand at skjelettet vedlikeholdes, og for at protein kan benyttes til byggestoff i stedet for å brytes ned. God ernæringsstatus (muskel- og fettmasse) beskytter også mot fall og brudd.
  • Kalsium er en viktig byggestein som bidrar til skjelettets harde og motstandsdyktige struktur, samtidig som det er et livsnødvendig mineral. Skjelettet er den store lagerplassen for kalsium.
  • Vitamin D stimulerer til økt opptak av kalsium fra maten, og bidrar til at mengden av kalsium i kroppen opprettholdes slik at skjelettet kan mineraliseres. Dessuten kan mangel på vitamin D gi redusert muskelstyrke og økt risiko for fall.

Melk og meieriprodukter er den klart beste kilden til kalsium i norsk kosthold. Mørkegrønne grønnsaker som brokkoli inneholder også kalsium, men i så små mengder at man må spise ganske store mengder for å få nok.

Gode kilder til vitamin D er fete fiskeslag (makrell, sild, laks, ørret, kveite), og matvarer med tilsatt vitamin D (margarin og enkelte typer melk), tran og andre kosttilskudd.

Proteinrik mat er:
Fra dyreriket: Kjøtt, fisk, kylling, egg, melk og meieriprodukter.
Fra planteriket: Belgvekster som linser, bønner, erter.

Fakta om osteoporose

Osteoporose (benskjørhet) er en tilstand med lav benmineraltetthet og endringer i skjelettet som gir økt risiko for brudd. Det er ingen symptomer på osteoporose før man får et brudd. De vanligste bruddene er i hofte, ryggrad og håndledd. Hoftebruddene er de mest alvorlige, som medfører høy sykelighet og dødelighet. Norge er på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd.

Forskning ved Folkehelseinstituttet viser at det skjer omkring 9 000 hoftebrudd per år i Norge, 70 % av disse er blant kvinner. Aldersspesifikk forekomst er nedadgående, men på grunn av det økende antallet eldre i befolkningen har antallet hoftebrudd vært stabilt over tid.

- Vi mangler landsdekkende tall for andre typer brudd enn hoftebrudd. Undersøkelser fra Tromsø og Oslo tyder på at om lag én av fem personer over 70 år har et sammenfallsbrudd i ryggraden, mens det blant voksne skjer om lag 14 000 håndleddsbrudd i året, sier forsker Kristin Holvik ved Folkehelseinstituttet.

Osteoporose har tradisjonelt blitt sett på som en sykdom for «gamle damer», og den har også blitt betraktet som en uunngåelig konsekvens av aldring. Forekomsten av osteoporose er høyere hos kvinner enn menn og øker sterkt med økende alder. Sykdommen kan imidlertid ramme både kvinner og menn, og en del rammes relativt tidlig i livet.

Mer om forskningsaktivitet ved Folkehelseinstituttet

Takket være forskning ved Folkehelseinstituttet har vi stor kunnskap om forekomst av hoftebrudd og dødelighet etter hoftebrudd i Norge. Vi vet at det er store geografiske forskjeller, og at det har vært endringer over tid.

Vi har også studert betydningen av risikofaktorer som bl.a. kroppssammensetning, konsentrasjoner av enkelte vitaminer i blodet, og drikkevannskvalitet.

Dette har vi oppnådd ved å samle inn alle hoftebruddiagnoser fra norske sykehus i perioden 1994-2013 og koblet dem til helseundersøkelser og helseregistre. Vi leter etter svaret på hvorfor Norge er på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd.

Les mer om: