Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Verdens hepatittdag 2015

Hepatitt B og C i Norge

Publisert Oppdatert


28.juli markeres verdens hepatittdag. I den anledning publiserer Folkehelseinstituttet årsrapport for 2014 for hepatitt B og C. Rapporten viser at sykdommene er et viktig folkehelseproblem også i Norge med mange smittede som vil trenge behandling i årene som kommer. En nasjonal strategiplan mot hepatitter forårsaket av virus er under arbeid.


Har du funnet en feil?

Verdens hepatittdag markeres for å øke oppmerksomheten, bevisstheten og kunnskapen om virus-hepatitter og sykdommene de forårsaker, både globalt og nasjonalt. Hepatitt B kan forebygges ved vaksinasjon, og behandlingen av kronisk hepatitt C blir stadig mer effektiv og med færre bivirkninger. Personer som kan ha vært utsatt for hepatitt B- og/eller C-smitte anbefales å teste seg. Alle som har fått påvist en slik kronisk infeksjon bør henvises til spesialist for vurdering av behandling.

Situasjonen i Norge

I 2014 ble det meldt 673 tilfeller av kronisk hepatitt B, 22 tilfeller av akutt hepatitt B og 1213 tilfeller med hepatitt C til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Forekomsten av hepatitt B holder seg på et stabilt nivå, mens det har vært en nedgang i antall meldte tilfeller av hepatitt C (se fig.1). Hepatitt C var meldingspliktig  til MSIS mellom 1992 til 2007 kun som akutt infeksjon, og ble først gjort generelt meldingspliktig fra 2008. De første årene etter 2008 fikk man derfor meldt mange personer som var smittet for flere år siden. En viktig årsak til nedgangen de siste årene kan være at man nå i mindre grad får meldt slike «gamle» tilfeller. MSIS-data kan ikke si sikkert om det i dag foregår mindre nysmitte av hepatitt C enn tidligere år. 

Hepatitter ABC.
Hepatitter ABC.

Figur 1. Antall tilfeller av hepatitt B (akutt og kronisk) og hepatitt C meldt til MSIS, 1990-2013

Majoriteten av de smittede med kronisk hepatitt B er rapportert smittet før innvandring til Norge. Viktige smitteveier for denne gruppen antas å være fra mor til barn under fødsel og i de første leveår, smitte via seksuell kontakt og annen blodsmitte. Av tilfellene meldt inn med akutt hepatitt B er omtrent 50 % smittet i Norge, og resten i utlandet, og de fleste er rapportert som smittet via seksuell kontakt. For hepatitt C er majoriteten smittet i Norge og størsteparten antas å være smittet via deling av urent brukerutstyr og urene sprøyter, selv om annen blodkontakt (tatovering, nosokomial, stikkskade, mor til barn) og seksuell smitte også forekommer. 

I Norge lever anslagsvis 40.000 - 60.000 personer med kronisk infeksjon forårsaket av hepatitt B- eller C-viruset.

Forebygging

Forebyggende tiltak for både hepatitt B og C er;

  • Bruk av rent brukerutstyr og rene sprøyter
  • Kondombruk ved tilfeldig seksuell kontakt

Hepatitt B forebygges i tillegg ved vaksinasjon, og for nyfødte av hepatitt B-smittede mødre også behandling med spesifikt immunglobulin. Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C. 

Testing og behandling

De fleste som smittes med kronisk hepatitt B eller C får ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for en mulig smitterisiko tester seg. Dette gjelder særlig personer som:

  • fikk blodoverføring i Norge før 1994 da man startet testing av alle blodgivere for hepatitt C
  • er født eller oppvokst i mellom- eller høyendemisk områder for hepatitt B eller C
  • er tidligere eller nåværende sprøytemisbruker
  • har fått blodoverføring i utlandet, utenfor Norden
  • har fått tatovering i utlandet, utenfor Norden
  • har eller har hatt ubeskyttet sex med menn som har sex med menn
  • har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med sprøytemisbruker eller med personer fra områder hvor sykdommene er utbredte
  • har vært utsatt for yrkesmessig eksponering, for eksempel i helsevesenet

Kronisk hepatitt B kan behandles med immunstimulerende og antivirale midler. Mål for behandlingen er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed minske risiko for å utvikle leverskade. Det utvikles stadig nye, effektive medikamenter i behandling av hepatitt C, og behandlingsresultatene er nå gode. Målet for behandling av hepatitt C er at pasienten skal bli virusfri. 

Nasjonal strategi mot virus-hepatitter

Nasjonalt Folkehelseinstitutt har fått tildelt oppgaven fra Helse- og Omsorgsdepartementet med å utarbeide et utkast til en nasjonal strategi mot virus-hepatitter. Dette arbeidet pågår nå og skal oversendes til Helse- og Omsorgsdepartementet i slutten av 2015. Strategiarbeidet er bredt forankret med representanter fra helseforvaltning, helsevesen og brukerorganisasjoner.

Situasjonen globalt

Virus-hepatitter er den åttende mest vanlig årsak til dødsfall i verden med ca. 1, 4 millioner dødsfall årlig gjennom akutt sykdom og hepatittrelatert skrumplever (cirrhose) og leverkreft, en sykdomsbyrde på linje med hiv og tuberkulose. Av disse dødsfallene er ca. 45 % relatert til hepatitt B, 35 % til hepatitt C og de resterende til hepatitt A og hepatitt E. Infeksjoner med hepatitt B og C virus er den vanligste årsak til leverkreft, og 78 % av leverkrefttilfellene i verden tilskrives disse sykdommene. Nærmere tredel av verdens befolkning har vært smittet med hepatitt B virus, og én av 12 har kronisk hepatitt B- eller hepatitt C-infeksjon. De aller fleste er ikke kjent med at de er smittet, og i lavinntektsland er det få som har tilgang til behandling.

Per 2012 har 183 land (94 % av alle medlemsland i WHO) innført hepatitt B-vaksine i de nasjonale barnevaksinasjonsprogrammene. Verdens helseorganisasjon antar at vaksinasjonsdekningen for tre doser hepatitt B-vaksine for verdens barn i 2013 var 81 %. Det forebyggende arbeidet mot hepatitt C-smitte i høyinntektsland retter seg i hovedsak mot å hindre smitte blant personer som tar stoff med sprøyter gjennom flere ulike tiltak.

Les mer om hepatittsituasjonen i Norge:

  • Hapatitt B og C situasjonen Norge 2014 (pdf)