Antallet meldte tilfeller av tularemi (harepest, lemenpest) hos mennesker i Sør- og Midt-Norge så langt er mer enn det totale antallet for hele fjoråret. Figur 1 viser den geografiske fordelingen av tilfellene meldt hittil i år fordelt på bostedskommune. Samtidig er det observert store bestander av mus og lemen over det meste av landet. Denne kombinasjonen gjør at Folkehelseinstituttet anbefaler å unngå å drikke vann direkte fra naturen for resten av dette året.

Figur 1: Geografisk fordeling av de 48 tularemi-tilfellene hittil i 2011 fordelt på bostedskommune

Av de 48 meldte tilfellene hittil i år, er det like mange menn som kvinner og tilfellene fordeler seg jevnt i alle aldersgrupper.  Alle de smittede har forholdsvis milde symptomer.

Harepest er en bakteriesykdom som med noen års mellomrom gir lokale utbrudd blant harer og smågnagere, særlig hos lemen. Mennesker kan smittes gjennom direkte eller indirekte kontakt med syke, døde eller smittebærende dyr.

Harepest kan smitte via forurenset drikkevann når smågnagere har druknet i vannkilden. I områder der det sist sommer var stor bestand av smågnagere, såkalt ”lemenår”, skal man være spesielt oppmerksom. Sykdommen kan også spre seg gjennom bitt av slike dyr og ved inhalasjon av støv infisert med ekskrementer eller urin.

Viktigst for forebygging av sykdommen er å unngå kontakt med syke eller døde gnagere, og å sørge for at gnagere ikke forurenser drikkevannskilder ved for eksempel å sjekke om det er døde dyr i brønnen, dekke brønnen til og tette alle eventuelle åpninger hvor smådyr kan trenge inn i brønnen.

Symptomer på sykdom hos mennesker (tularemi)

Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Inkubasjonstiden er oftest 3-5 dager, men spenner fra under ett døgn til tre uker. Informasjon om kontakt med gnagere, eller opphold i områder med mye gnagere kan være en indikasjon på tularemi. Sykdommen opptrer i flere former avhengig av smittemåten. Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen, mens det ved direkte kontakt med smittede dyr er vanligst å få betente sår på hendene. Det finnes antibiotika med god effekt på sykdommen, men ingen vaksine.

Helsepersonell bør være spesielt oppmerksom på muligheten for tularemi hos personer med de symptomer som er beskrevet over.  

Forebygg sykdom ved å:

• ikke drikke vann direkte fra naturen (spesielt ikke fra små vann, elver og bekker) i områder der det kan være mye smågnagere.
• koke vann som tas direkte fra naturen eller desinfisere det på annen måte før det drikkes.
• sørge for at vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke kan trenge inn i brønn eller oppkomme.
• sørge for at gnagere ikke forurenser drikkevannskilder ved å dekke brønnen til og tette alle eventuelle åpninger hvor smådyr kan trenge inn i brønnen.
• sjekke om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.
• ikke feie opp gnagerlort, men heller vaske med en fuktet klut og beskytte hendene med hansker. Smitte kan skje dersom støv fra syke gnagere eller deres avføring pustes inn.
• unngå kontakt med syke eller døde harer eller smågnagere. Jegere bør ikke håndtere harer som virker sjuke og oppfører seg unormalt.
• unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med dødt eller sykt vilt da de kan ha bakterien i munnhulen.