Vaksine mot kusma

- Det er mulig å bli syk med kusma selv om man er fullvaksinert mot sykdommen, bekrefter Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved Avdeling for vaksine, Folkehelseinstituttet.

- Det er beskrevet mindre utbrudd av kusma i andre land med høy vaksinasjonsdekning i befolkningen. Årsaken er at immuniteten mot kusma kan avta med tiden, og at vaksinen beskytter dårligere mot enkelte undergrupper av kusmavirus (1). Samtidig ser vi at de som er vaksinert ofte får et mildere sykdomsforløp og er mindre smittsomme enn uvaksinerte. Selv om noen fullvaksinerte blir syke, er dette antallet lavere enn i en uvaksinert befolkning. Det kan vi se fra antall tilfeller før og etter vaksinen ble innført. Og så vil jeg også presisere at selv om vaksinen ikke alltid gir fullgod beskyttelse mot kusma, er meslinge- og røde hunder-komponentene i vaksinen svært effektive, sier hun videre.

I Norge inngår vaksine mot kusma i MMR-vaksinen (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet. Første dose tilbys barn ved 15-måneders alder og andre dose ved 11-årsalder (6.klasse). Folkehelseinstituttet anbefaler generelt at alle som ikke har fått to doser MMR-vaksine, får tilbud om dette. Dette gjelder også studenter som kommer til Norge. Ved førstegangsvaksinasjon anbefales det at det går minst 3 måneder mellom dosene, men det er en fordel for immunresponsen om det går lengre tid.

MMR-vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder) er gratis til alle og utleveres fra instituttet.

Tiltak ved utbrudd

Følgende tiltak anbefales ved utbrudd (flere tilfeller enn vanlig) av kusma.

1) Basale smitteverntiltak

Kusmaviruset smitter via nærdråpesmitte og deling av spytt. Under et utbrudd som nå er det viktig at alle som kan bli berørt vasker hendene ofte. Praktiser god hostehygiene og ikke del glass/ flasker eller spisebestikk med andre. Ved utvikling av symptomer på sykdom, se punkt 3.

2) Oppvaksinering av uvaksinerte/ufullstendig vaksinerte

Personer som mangler en eller begge doser med MMR-vaksine, eller som ikke har gjennomgått kusma, anbefales å la seg oppvaksinere. Personer som er usikre på hvilke vaksiner de har fått tidligere kan finne sin vaksinasjonsstatus på nettstedet Mine vaksiner som er fullstendig for personer født fra og med 1996. Innlogging skjer ved hjelp av bank-ID. Alternativt må man finne vaksinasjonskort fra helsestasjon/skolehelsetjeneste.

3) Ved symptomer på kusma

Personer som har vært i nær kontakt med kusmasyke og selv utvikler symptomer som kan ligne på kusma (feber, hevelse i ansiktet, smerter), anbefales å ta rask kontakt med lege for undersøkelse og diagnose. Hvis legen også mistenker kusma bør det tas prøver og den syke anbefales å holde seg hjemme inntil prøvesvaret avkrefter diagnosen, eller inntil fem dager etter symptomstart.

4) Nærkontakter til syke personer

Effekt av en tredje vaksinedose til tidligere fullvaksinerte personer er ikke godt undersøkt. Det kan likevel vurderes å tilby en tredje dose til nærkontakter av kjente kusmasyke personer. Som nærkontakt regnes husstandsmedlemmer, partnere, medlemmer av en kollokviegruppe eller tilsvarende som har hatt tett kontakt med den syke i den smitteførende perioden. Vaksinasjon med en tredje vaksinedose utover disse gruppene anbefales ikke på generelt grunnlag. Dersom et slikt tiltak likevel vurderes i spesielle tilfeller, bør det gjøres i samråd med FHI.

Det er viktig å være klar over at vaksinen vil ha liten eller ingen effekt hvis man allerede er smittet. Man kan imidlertid få beskyttelse mot smitte på et senere tidspunkt. Personer som med sikkerhet tidligere har hatt kusma er immune, og har ikke behov for vaksine.

Anbefalinger for prøvetagning ved mistenkt kusma 

Det er viktig å få tatt gode prøver hvis man mistenker kusma, og det bør tas både spytt og serum for å få best mulighet til å påvise viruset eller antistoffer.

Hos vaksinerte er det spyttprøve som er viktigst for å stille diagnosen. Denne bør tas så tidlig som mulig for å øke sjansen for å påvise viruset. Det er viktig å være klar over at selv for spyttprøver som er tatt i første sykdomsuke er sensitiviteten for PCR under 80%. Senere i forløpet er sensitiviteten betraktelig lavere. Ikke påvist parotittvirus ved PCR utelukker altså ikke kusma, spesielt ikke hvis spyttprøven er tatt sent i forløpet.

Spyttprøver skal helst tas på eget glass med en Oracol munnpensel eller alternativt tas med penselprøve som brukes til å suge opp munnsekret og sendes på virus transportmedium. Prøven skal tas fra bakre svelgvegg og tonsiller samt prøve fra munnslimhinne ved innsiden av begge kinn og under tungen med samme prøvepinne. Hvis det ikke er mulig å få tak i slikt prøvetakingsutstyr, kan det sendes spytt i et sterilt glass. Lokale mikrobiologiske laboratorier, eventuelt barneavdelinger og infeksjonsavdelinger ved sykehus, har tilgjengelig utstyr og kan bistå med råd om prøvetaking.

Oracol munnpensel fås ved henvendelse til virologisk avdeling ved Folkehelseinstituttet som kan kontaktes på telefonnummer 21 07 67 51.

Prøven oppbevares i kjøleskap til det sendes til mikrobiologisk laboratorium. Rekvisisjonen skal utfylles med kliniske opplysninger, der det anføres eventuell tilknytning til kjent tilfelle med kusma samt symptomer. Under agenspåvisning skal det avkrysses for parotittvirus.

• Informasjon om prøvetaking og forsendelse for mikrobiologiske undersøkelser

Meldings- og varslingsplikt

Bekreftede tilfeller av kusma skal meldes til MSIS, dette gjelder også tilfeller som ikke er laboratoriebekreftet, men som har typiske symptomer og kjent nærkontakt med bekreftede tilfeller. Ved manglende laboratoriebekreftelse er det viktig å notere på MSIS-skjemaet at pasienten har vært i kontakt med bekreftede tilfeller.

Enkelttilfeller av kusma trenger ikke varsles per telefon, men utbrudd (flere tilfeller som er knyttet til hverandre) av kusma skal varsles til Folkehelseinstituttet (via telefon eller utbruddsvarslingssystemet Vesuv).

Referanse: Recent Resurgence of Mumps in the United States. Dayan GH et al, N Engl J Med 2008;358:1580-9