Det engelske folkehelseinstituttet, Public Health England, opplyser at antall rapporterte tilfeller i uke 13/2014 var det høyeste man har fått meldt i England siden 1982. Totalt er det meldt over 5000 tilfeller i England siden september 2013. Dette er en nærmere tredobling av antall tilfeller sammenliknet med foregående tiårsperiode. Liknende økninger i skarlagensfebertilfeller er også sett i Wales og Skottland. 

Årsaken til denne økningen av skarlagensfebertilfeller er ukjent. Det er ikke sett en tilsvarende økning av mer alvorlige sykdomsbilder som forårsakes av den samme bakterien (gruppe A-streptokokker). Ingen andre europeiske land har rapportert om en liknende situasjon, men dette kan skyldes at få land har et overvåkingssystem for skarlagensfeber.

Økt oppmerksomhet også i Norge

Skarlagensfeber er ikke en meldingspliktig sykdom i Norge, og forekomsten her i landet er ukjent. Det kan derfor ikke utelukkes at vi også her i landet kan ha en liknende situasjon som i Storbritannia. Leger bør derfor være oppmerksomme på skarlagensfeber som en mulig diagnose hos barn med halsonde og/eller utslett. Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette ved å sende en e-post til eller kontakte instituttet. Ved utbrudd av skarlagensfeber i f.eks. barnehager eller skoler skal dette varsles på vanlig måte. Anbefalinger for behandling av halsbetennelse og skarlagensfeber er gitt i de nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Anbefalt behandling er fenoksymetylpencillin i 10 dager. Erytromycin er et alternativ ved penicillinallergi.

Skarlagensfeber forekommer vanligvis hos barn mellom 2 og 8 år, men kan ses hos i andre aldersgrupper. Barn og andre med symptomer (se nedenfor) på skarlagensfeber bør undersøkes av lege.

På bakgrunn av skarlagensfebersituasjonen i Storbritannia er det ikke grunnlag for å fraråde reise til landet.  

Om skarlagensfeber

Skarlagensfeber forårsakes av spesifikke giftstoffer (toksiner) som produseres av gruppe A-streptokokker (Streptococcus pyogenes) og immunresponsen på disse toksinene. Sykdommen var tidligere en fryktet barnesykdom, men gir i dag vanligvis et mildt sykdomsbilde. De første symptomene på skarlagensfeber er halsonde, hodepine, feber, kvalme og oppkast. Finprikket utslett kan opptre etter 12-48 timer og starter ofte på bryst- og magepartier. Rød tunge (jordbærtunge) er karakteristisk for sykdommen. Etter 1-2 uker etter sykdomsstart ser man ofte hudavskallinger på de steder hvor utslettet har vært mest markert som på hender og føtter. Komplikasjoner kan være bl.a. ørebetennelse og lungebetennelse. I svært sjeldne tilfeller kan immunologiske senkomplikasjoner som nyresykdom og revmatisk feber (giktfeber) opptre noen uker etter sykdomsstart. Sykdommen smitter gjennom nærdråpesmitte ved hosting og nysing, og gjennom felles bruk av leker og lignende. Tid fra smitte til sykdom (inkubasjonstiden) er vanligvis 2-5 dager.  

Forebyggende tiltak

Vanlige hygieniske tiltak som god håndvask og desinfeksjon er de viktigste tiltakene. Unngå å drikke av samme flaske og glass. Regelmessig vask av vaskbare leker i barnehager vil redusere en evt. smitterisiko. Det fins ingen vaksine.  

Mer om situasjonen i Storbritannia:

• Update on rising scarlet fever numbers across England