Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Oppdatert om behandlingsregime 28.10.2011:

Økt forekomst av Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner

Publisert Oppdatert


Mikrobiologiske avdelinger rundt om i landet melder at det i løpet av høsten har vært en betydelig økning i antall diagnostiserte tilfeller av infeksjoner med Mycoplasma pneumoniae .Bakterien kan forårsake luftveisinfeksjoner med symptomer som hoste, lett feber, hodepine, halsonde og muskelsmerter. Helsepersonell bør være oppmerksom på mykoplasmainfeksjon som en mulig årsak ved øvre og nedre luftveisinfeksjoner.


Har du funnet en feil?

COLOURBOX1192622.
COLOURBOX1192622.
M. pneumoniae-infeksjon forekommer året rundt, men er vanligst om høsten og på vinteren. Omfattende epidemier kan opptre ca hvert 4-6 år. Barn og unge i aldersgruppen 3-15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen. Mindre barn blir sjelden syke. Voksne kan også rammes, spesielt i epidemitider. Infeksjonen er ikke en meldingspliktig sykdom i Folkehelseinstituttets meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), og man har derfor ingen statistikk over den faktiske forekomsten rundt om i landet. 

Symptomer og forløp

M. pneumoniae kan forårsake øvre og nedre luftveisinfeksjoner og gi symptomer som hoste, lett feber, hodepine, halsonde og muskelsmerter. Inkubasjonstiden er 1- 3 uker. Pneumoni opptrer i ca 10 % av tilfellene. De fleste sykdomsforløpene er milde med feber, influensliknende symptomer, hodepine, sår hals og heshet. Symptomene utvikler seg langsommere over flere dager til én uke. De fleste vil utvikle tørrhoste som ofte er langvarig og verre om natten. Utslett og ørekomplikasjoner kan forekomme. Det er ofte et langtrukkent forløp på 3-4 uker. Asymptomatiske infeksjoner forekommer, spesielt hos yngre barn.  Eldre og personer med redusert immunforsvar kan utvikle alvorlig sykdom. 

Diagnostikk

Det er vanligvis ikke mulige å stille diagnosen utelukkende på det kliniske bildet. Tidlig i sykdomsforløpet kan diagnosen stilles ved bruk av nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i luftveissekret eller halsprøve. Antistoffer (IgM) kan tidligst påvises 1-2 uker etter symptomdebut. Hos voksne er det ofte nødvendig med parsera tatt med 2 ukers mellomrom og påvisning av titerstigning. Lungerøntgen er indisert ved mistanke om pneumoni.  

Behandling

Mange M. pneumoniae- infeksjoner har et mildt forløp og krever ikke antibiotikabehandling. Antibiotikabehandling har primært effekt ved feber og/eller pneumoni og kan forkorte sykdomsperioden og den smittsomme perioden. Ved pneumoni og andre behandlingstrengende symptomer anbefales erytromycin eller doksysyklin i 7-10 døgn.

Smittevern

M. pneumoniae-infeksjon regnes ikke som veldig smittsom og smitter primært ved tett kontakt. Smitterisikoen kan reduseres ved å unngå tett kontakt med den syke, god hostehygiene og god håndhygiene. Ved hoste eller andre luftveissymptomer uten feber kan barnehagebarn gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det

Helsemyndighetene i Danmark melder at de også der ser økt forekomst av M. pneumoniae-infeksjoner.