Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

19-åring døde av smittsom hjernehinnebetennelse

Publisert Oppdatert

Folkehelseinstituttet ble for noen dager siden varslet om at en 19-åring bosatt i en kommune på Østlandet ble svært syk av smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom).

Folkehelseinstituttet ble for noen dager siden varslet om at en 19-åring bosatt i en kommune på Østlandet ble svært syk av smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom).


Gutten Han døde av sykdommen fredag 22. mai.

- Tiltak blant nærkontakter av den syke er igangsatt. Personer som kan ha hatt kontakt med den syke bør være oppmerksom på symptomer og evt. søke lege ved symptomer, sier avdelingsdirektør Karin Rønning, Avdeling for infeksjonsovervåkning, Folkehelseinstituttet.

19-åringen har gått på skole annet sted i landet det siste året og reiste tilbake til hjemkommunen rundt 9. mai. En uke senere utviklet han halsonde, men ble akutt dårligere for noen dager siden og ble innlagt på Akershus universitetssykehus med alvorlig sykdom.

I perioden etter hjemkomsten deltok han i russefeiring med årets russ på hjemstedet. Ut fra et uvanlig langt sykdomsforløp fra de første symptomene på sykdom, og så den raske utviklingen av alvorlig sykdom med dødelig utgang, antar behandlende leger at det trolig dreier seg om to ulike, påfølgende sykdommer. Dette innebærer at medelever på skolen vedkommende har gått på frem til begynnelsen av mai, sannsynligvis ikke har vært utsatt for smitte.

- Kommunelegene i de berørte kommunene igangsatte umiddelbart kartlegging av hvem som kan ha vært utsatt for smitte fra den syke. Det er satt i gang informasjonstiltak og medisinsk behandling av dem som kan ha vært utsatt for smitte. I dag ble det påvist at sykdommen skyldes meningokokk serotype C som det finnes en effektiv vaksine mot, opplyser Rønning.

- I tråd med rådene fra Folkehelseinstituttet er omtrent halvparten av årets russekull i bostedskommunen vaksinert i forkant av russetiden. De antas derfor å være godt beskyttet selv om de skulle ha vært utsatt for smitte, og trenger ikke ny vaksine, påpeker Rønning.

Risiko for smitte

Ved sykdom er risiko for overføring av smitte knyttet til «deling av spytt», dvs kyssing, deling av flasker, glass og sigaretter. Høyt alkoholforbruk, nedkjøling og rusmisbruk øker sjansen for å bli smittet og syk. Risikoen for samtidig syke (koprimære tilfeller) med samme smittekilde og sekundære tilfeller (smitte fra den syke) er svært lav.

De fleste tilfeller av meningokokksykdom i Norge opptrer som enkelttilfeller med en forekomst på mellom 83 synkende til 18 tilfeller per år fra 2000 til 2014.

Tiltak

I samråd med Folkehelseinstituttet har smittevernlegene i de berørte kommunene igangsatt:

  • Informasjonstiltak
  • Kartlegging av mulige smittekontakter
  • Antibiotikabehandling snarest for dem som er antatt smitteutsatt
  • Vaksinasjon, hvis den smitteutsatte ikke tidligere er vaksinert

Råd til personer som kan ha vært smittutsatt

Søk lege hvis du får symptomer som hodepine, feber eller føler deg syk. Utslett som ikke blekner ved å presse mot utslette med et glass eller en finger (hudblødninger) kan være et tegn på alvorlig sykdom.

  • Det har lite hensikt å søke lege for å ta prøver fra hals og luftveier, da en stor del av befolkningen, særlig ungdommer, vil ha bakterien i halsen og aldri bli syke. Det har derfor ingen hensikt å søke lege hvis du er redd, men uten å ha symptomer på sykdom.
  • Vanlig sosial kontakt som kollektiv transport, eller for helsepersonell som undersøker pasienter med meningokokksykdom, medfører ingen økt smitterisiko.

Kommunehelsetjenesten jobber aktivt med å kartlegge mulige smitteutsatte nærkontakter til den smittede og vil kontakte den enkelte. Hvis man ikke er blitt kontaktet og mener at man kan ha hatt nærkontakt med den syke, bør man kontakte legevakten eller smittevernlegen i kommunen for vurdering av antibiotikabehandling, og eventuelt vaksinasjon.