Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Sneglefeber påvist hos badende i elv på Korsika

Publisert Oppdatert

elv
Foto: Colourbox.com

Lokale helsemyndigheter på Korsika opplyser at sykdommen sneglefeber (schistosomiasis) er påvist hos turister som har badet i elva Cavu i det sørlige Korsika. Sykdommen forårsakes av en ikte (mark) og kan gi kroniske urinveisplager. Reisende fra Norge som har badet i den aktuelle elva de senere årene bør være oppmerksomme på symptomer og evt. søke lege.


Siden 16. mai er det diagnostisert sneglefeber hos seks turister fra Frankrike og fem turister fra Tyskland. Alle hadde badet i Cavu-elva i det sørlige Korsika i 2011 eller 2013. Den aktuelle formen av sneglefeber som er påvist på Korsika skyldes ikten Schistosoma haematobium. Denne sykdommen forekommer vanligvis i  Afrika, Midtøsten og på den arabiske halvøy. Det er svært sjeldent at sykdommen forekommer i Europa. Dette er de første tilfellene av sneglefeber som er rapportert fra Frankrike. Sneglefeber kan gi kroniske urinveisplager som kan gi symptomer lang tid etter at man har blitt infisert.

Reisende fra Norge som de senere årene har badet i Cavu-elva nær Porto Vecchio på Korsika bør være oppmerksomme på symptomer (se nedenfor) og evt. søke lege. 

Leger bør være oppmerksomme på sneglefeber som en mulig diagnose hos pasienter med urinveisplager og som de senere årene har badet i Cavu-elva på Korsika.

Det er uvisst om det fortsatt er risko for å pådra seg sneglefeber i Cavu-elva. Dersom reisende ønsker å bade i Cavu-elva, bør de først forhøre seg med lokale myndigheter på stedet. Sykdommen er ikke påvist i andre elver på Korsika.

Om sneglefeber

Sykdommen forårsakes av ikten Schistosoma som er en flatmark og som trenger seg inn i huden ved bading. Overføring av ikten skjer ved at personer oppholder seg i ferskvann som er forurenset med avføring fra infiserte personer. Egg utvikler seg til et larvestadium som vokser videre i vannsnegler. Ved neste larvestadium forlater de sneglene og overføres gjennom hud og slimhinner til personer som så oppholder seg i vannet.

Larvene kan føres med blodet til lunger og lever, hvor de utvikles til voksne mark som etter noen måneder kan legge seg i blodkar rundt urinblæra. Markene kan deretter legge egg som kan trenge gjennom blæreveggen slik at egg utskilles i urinen. Symptomene kan være allergiske reaksjoner med feber, generelle smerter, eller kløende utslett. Kroniske plager kan opptre etter mange måneder i form av blodig urin, svie ved vannlatning og tilbakevendende urinveisinfeksjoner.

Diagnosen stilles ved påvising av egg i urinen ved mikroskopi. Diagnosen stilles ved påvising av egg i urinen ved mikroskopi. Høye verdier av hvite blodlegemer  (eosinofile) ses ofte i tidlig stadium. Antistoffpåvisning er også mulig. Det finnes effektiv behandling ved sneglefeber.