Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Påvist rabies hos flaggermus i Norge

Publisert Oppdatert


Mattilsynet melder at det er påvist rabies hos en død flaggermus fra Valdres. Dette er første gang det er påvist rabiesvirus blant flaggermus i Norge. Det er ikke påvist smitteoverføring til mennesker. Personer som ved bitt, kloring eller slikk på slimhinne eller skadet hud kommer i kontakt med flaggermus bør oppsøke lege slik at vaksinasjon og behandling eventuelt kan raskt igangsettes.


Har du funnet en feil?

Det er svært liten risiko for å bli smittet av flaggermusrabies. Det er heller ingen grunn til å bli bekymret for å gå turer i skogen. Mange land i Europa har hatt denne dyresykdommen lenge uten av dette skaper noen problemer. Det er sannsynlig at sykdommen har eksistert en stund i Norge, uten at den er oppdaget.

Om rabies

Rabies er primært en sykdom hos dyr, men kan også smitte til mennesker. Rabies har ikke blitt påvist hos mennesker i Norge siden 1815. Syv forskjellige typer av rabiesviruset er beskrevet. Type 1 er det klassiske rabiesvirus som forekommer over hele verden og er spesielt assosiert med smitte fra hund og rev. I 99 % av tilfellene på verdensbasis har den syke vært eksponert for rabiessmittet hund.

Flaggermus
Flaggermusenes vinger består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen. Illustrasjon: Trond Haugskott
Fire ulike typer forekommer hos flaggermus. En variant av disse (forårsaket av European Bat Lyssavirus 1 og 2 (EBL)) kan overføres til mennesker ved kontakt med flaggermus.

– Smitte fra flaggermus til andre pattedyr eller mennesker er uvanlig, og det er bare registrert fire bekreftede tilfeller av human EBL-infeksjon i Europa. Dette var i Ukraina i 1977, Russland i 1985, Finland i 1985 og Skottland i 2002, sier Solveig Jore ved Avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet.

Flaggermusrabies påvises relativt hyppig hos flaggermus i enkelte andre europeiske land, som Danmark, Nederland og Tyskland, uten at dette har medført smitte til mennesker.

Råd etter bitt, kloring eller lignende ved kontakt med flaggermus

Vaksinasjon og behandling etter mulig smitte (posteksponeringsvaksinasjon):
 Ved bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud ved kontakt med flaggermus i Norge og resten av verden bør lege oppsøkes så raskt som mulig slik at vaksinasjon og behandling kan iverksettes for å hindre mulig smitteoverføring. Eventuelle sår rengjøres grundig så raskt som mulig med såpe og rikelig vann, gjerne rennende.

Forebyggende vaksinasjon (preeksponeringsvaksinasjon):
Det anbefales at personer som hyppig håndterer og kommer i nær kontakt med flaggermus overalt i verden – også Norge – blir vaksinert mot rabies. Dette kan gjøres hos fastlege eller ved vaksinasjonskontorer.  Slik forebyggende vaksinasjon gir delvis beskyttelse mot sykdom i flere årtier. Likevel må den alltid følges opp med tilleggsdoser etter smitteeksponering.