Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Ebola-erfaringen bør lede til «globalt spleiselag»

Publisert Oppdatert


En internasjonal gruppe eksperter foreslår å opprette et globalt forskningsfond for å møte infeksjonstrusler som ebola og antibiotikaresistens. - Utvikling av nye vaksiner og koordinering av innsatsen mot ebola, malaria, samt andre sjeldne infeksjonssykdommer bør også dekkes av et slikt «globalt spleiselag», sier divisjonsdirektør John-Arne Røttingen i Folkehelseinstituttet, som er medforfatter av artikkelen.


Har du funnet en feil?

Mandag 18. mai er alle lands helseministre samlet for Verdens helseorganisasjons helseforsamling i Genève. Med verdens til dels mangelfulle respons på ebolakatastrofen i Vest-Afrika friskt i minne, er de globale infeksjonstruslene en viktig del av dagsordenen. Forbundskansler Angela Merkel pekte på ebola, antibiotikaresistens og glemte tropesykdommer som hovedprioriteringer for Tyskland og G7-landene.

I en artikkel i tidsskriftet PLoS Medicine i forrige uke som også ble omtalt i The Guardian, tar forfatterne til orde for å danne et globalt forskningsfond for at verden skal stå bedre rustet mot nye helsetrusler. Artikkelen er skrevet av en gruppe forskningsledere innen global helse, deriblant John-Arne Røttingen som er divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttets divisjon for smittevern. Fondet er tenkt å initiere ny forskning og samle ressurser for å takle fremtidens helseutfordringer knyttet til en rekke av infeksjonssykdommene.

Nye antibiotika og vaksiner

Ett av temaene som diskuteres er den økende andelen av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier og andre smittestoffer. Resistensutvikling må bekjempes med et mangfold av tiltak, blant annet er det ønskelig å redusere totalkonsumet av antibiotika, spesielt den økende bruken av bredspektrede preparater som i mange tilfeller kunne vært erstattet med de mer smalspektrede.

Et annet og viktig satsingsområde, er å stimulere til forskning for å fremskaffe nye antibiotika som kan brukes i de tilfeller hvor resistensproblemet har fratatt oss muligheten til å helbrede alvorlige infeksjoner. Det diskuteres hvorvidt man bør inngå i økonomiske spleiselag for å fremme denne type forskning og utvikling. Det er få økonomiske insentiver til denne forskningen i dagens situasjon.

Utvikling av nye vaksiner, som del av forebyggingen, settes også på agendaen. Slik sett var ebolautbruddet i Vest-Afrika et tydelig vekkingssignal til verden. Da utbruddet var et faktum stod man uten effektiv helbredende behandling og uten noen vaksine som kunne beskytte. Nå er de første vaksinene under testing og utprøving.

Koordinert innsats mot «glemte» infeksjonssykdommer

En koordinering av innsats mot flere av de såkalt neglisjerte infeksjonssykdommene som sovesyke, elefantsyke og elveblindhet står også på agendaen for møtet. Sammen med malaria, som vi innen få år ikke vil ha effektive medisiner mot, vil mange infeksjonssykdommer i de kommende årene bli en større helsetrussel enn det vi kunne forutse bare for noen år tilbake. Med penicillinets inntog i moderne medisin trodde man å ha løst utfordringene med infeksjonssykdommene. Slik ble det ikke. Nå er scenariet helt annerledes og om man skal lykkes vil det bety at landene må vise engasjement å delta i et spleiselag slik et globalt fond er foreslått.