Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Små barn sårbare for angst og depresjon

Publisert Oppdatert


Allerede når barn er 18 måneder gamle gjør eksponering av risikofaktorer dem mer utsatte for å utvikle symptomer på angst og depresjon når de kommer i tenårene. Risikoen er i tillegg større enn om eksponeringen skjer senere i barndommen. Dette viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Colourbox
Colourbox
Et viktig spørsmål innen studier av barns utvikling, er hvorvidt erfaringer gjort i svært tidlig barndom spiller en vedvarende rolle for psyken vår.

Men i hvor ung alder vil det å bli utsatt for risikofaktorer gi seg utslag i symptomer på angst og depresjon senere i livet?

Lite barn, stor risiko

Dette ville forsker og psykolog Evalill Karevold og hennes kolleger finne ut av. Som de første i verden, målte de nivåer av de temperamentsmessige risikofaktorene skyhet og emosjonalitet og de kontekstuelle risikofaktorene familieproblemer, mangel på sosial støtte og mødres symptomer på angst og depresjon blant barn fra de var 18 måneder gamle og frem til de fylte 12-13 år. Disse risikonivåene koplet de så opp mot både 12-13-åringenes og mødrenes innrapporterte symptomer på angst og depresjon.

  • Fra 18 måneders alder og frem til barna var 4-5 år, hadde eksponering for de kontekstuelle risikofaktorene (familieproblemer, mangel på sosial støtte og mødres symptomer på angst og depresjon) en unik innvirkning på om barna som ungdommer utviklet både angst- og depresjonssymptomer.
  • Høye nivåer av temperamentstrekkene skyhet og emosjonalitet bidrar også til å forklare en økning i symptomer på angst og depresjon i ungdomsalder. Her begrenset risikoen seg ikke til kun å gjelde de yngre aldertrinnene.
  • Å bli utsatt for familieproblemer som 8-9-åring, var den eneste risikofaktoren som utgjorde et selvstendig bindeledd til senere symptomer på depresjon.
  • Samtidig hadde ingen enkeltstående risikoeksponering gjennom barndommen noen egen effekt på utviklingen av angst.
  • Studiens få utvalgte risikofaktorer viste seg å kunne forklare 38 % av variasjonen i symptomene på angst og depresjon blant guttene og 25 % blant jentene.

- Bør gripe inn tidlig

- At de nære omgivelsene har så stor og ikke minst langsiktig betydning for formingen av små barns psykiske helse, taler for at forebyggingsressursene rettes inn mot småbarnsfamilier, mener Karevold.

Hun foreslår at kartlegging av symptomer på angst og depresjon hos kvinner før og etter fødsel bør inngå som en fast del av gravide og spedbarnsmødres oppfølging.

- Ikke minst med tanke på at mødrenes symptomer på angst og depresjon da barna var 18 måneder innvirket til at de unge selv fikk høyere nivåer av angst og depresjon etter hvert som de kom i tenårene. Dette var dessuten fremdeles gjeldene etter at vi tok høyde for hvordan mødrenes symptomer og også eksponeringen for de andre risikofaktorene fortonet seg videre utover i barndommen - noe som indikerer at barn som utsettes for belastninger i sine første leveår, er spesielt utsatte for å senere utvikle angst og depresjon.

I tillegg vektlegger Karevold betydningen av tidlig inngripen i barnefamilier som sliter.

- Dette kan være familier som helsepersonell merker at har spesielle utfordringer med tanke på for eksempel barneoppdragelse, forhold knyttet til barnas eller foreldrenes egen helse, mestring av hverdagen, arbeidssituasjon, partnerforhold eller sosiale relasjoner generelt. Barnefamilier nyttiggjør seg helsestasjonene såpass hyppig at disse er unike i arbeidet med å fange opp utsatte familier. Slike investeringer vil igjen gi store avkastninger, både for de enkelte barnas utvikling, for familielivet og for helsevesenet.

Mer om metoden

Studien baserer seg på data fra det norske TOPP-prosjektet (”Trivsel og oppvekst, barndom og ungdomstid”), hvor forskere over lengre tid blant annet undersøker hva som gjør at barn og unge og deres familier trives og har god psykisk helse, og hvorfor noen utvikler plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

939 familier svarte da barna var 18 måneder på spørsmål om både barnas og foreldrenes psykisk helse, temperament og mestring, familieliv, nabolag og øvrige omgivelser, samt demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnsforhold. Den videre innrapporteringene skjedde i fire runder; da barna var fylt 2 ½ år (781 familier), 4 -5 år (750), 8-9 år (535) og endelig da de var 12-13 år gamle (613). 12-13-åringene (566) fylte dessuten ut egne spørreskjemaer.

Ref.: Karevold E, Røysamb E, Ystrom E, Mathiesen KS. Predictors and pathways from infancy to symptoms of anxiety and depression in early adolescence. Dev Psychol. 2009 Jul;45(4):1051-60.