Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Statistikk

50 000 nordmenn bruker e-sigaretter ukentlig

Statens institutt for rusmiddelforskning har beregnet at rundt 50 000 nordmenn bruker e-sigaretter ukentlig eller oftere.

e-sigarett.jpg

For første gang finnes robuste data for å anslå antall nordmenn som bruker e-sigaretter. På oppdrag fra SIRUS har både SSB og IPSOS samlet inn opplysninger om bruk av e-sigaretter fra til sammen 7 500 personer.

Resultatene viser at ca. 50 000 personer bruker e-sigaretter ukentlig eller oftere. Ytterligere ca. 100 000 personer bruker e-sigaretter sjeldnere enn ukentlig, mens enda ca. 500 000 personer oppga at de hadde prøvd e-sigaretter en eller noen få ganger.

Tallene fremkommer i den nye SIRUS-antologien «Hvilken betydning har elektroniske sigaretter?».

Ifølge antologien har norske ikke-røykere i liten grad begynt å bruke e-sigaretter. Blant ikke-røykere og røykere som ikke tidligere hadde røykt daglig, var det ingen som brukte e-sigaretter regelmessig.

- Tallene viser at det hovedsakelig er røykere som bruker e-sigaretter, forteller Tord Finne Vedøy - som sammen med forskningsleder Karl Erik Lund er redaktør for antologien.

Vedøy sier at bekymringen om at ikke-røykere skal begynne med e-sigaretter for øyeblikket er grunnløs. Dette kan endre seg i fremtiden, men studier fra England kan tyde på at e-sigaretten i liten grad vil rekruttere ungdom som ikke har brukt tobakk tidligere. Erfaringene derfra er at e-sigaretter stort sett er tiltrekkende blant de som allerede røyker vanlige sigaretter.

Antologi om samfunnsmessige aspekter ved e-sigaretter

Antologien sammenfatter eksisterende kunnskap om de samfunnsmessige aspektene ved elektroniske sigaretter. Innledningsvis (del 1) gjør Karl Erik Lund rede for det skadereduserende potensiale ved e-sigaretter og diskuterer dette i lys av eksisterende tobakkspreventive tiltak. Videre gjør Lund rede for forskningen omkring e-sigaretter og røykeslutt (del 2). Evidens fra kliniske tester, longitudinelle studier og nasjonale tverrsnittsundersøkelser viser at e-sigaretter demper røyketrang, mildner abstinenssymptomer, reduserer sigarettforbruket og har effekt på røykeslutt. En metastudie, en Cochrane-oversikt og mye anekdotisk evidens støtter disse funnene.
Foreløpig er imidlertid undersøkelsene for få og for lite rigorøse til å kunne avgjøre hvor stor effekten er i forhold til andre sluttemetoder. Undersøkelser på førstegenerasjons e-sigaretter med svært varierende kvalitet, indikerer at effekten fra disse er noenlunde lik den man vanligvis finner fra nikotinholdige legemidler. Nyere typer fordampere ser ut til å ha bedre effekt i røykeslutt. E-sigarettenes overlegne popularitet tilsier imidlertid at effekten på befolkningsnivå vil overstige effekten fra nikotinlegemidlene.

Den sosiale og demografiske sammensetningen av e-sigarettbrukerne undersøkes av Ingeborg Lund i del 3. Studier fra Europa og USA har vist at siden e-sigaretter kom på markedet har bruken økt jevnt, særlig i land hvor tilgangen på produktet er god. Det er først og fremst røykere og tidligere røykere som både har eksperimentert med e-sigaretter, og som har blitt faste brukere. Dette viser også nye tall over e-sigarettbruk i Norge; blant ikke-røykere og røykere som ikke tidligere hadde røykt daglig, var det ingen som brukte e-sigaretter regelmessig, og lysten på å forsøke var heller ikke tilstede.

E-sigarettens potensiale for nyrekruttering av ungdom uten foregående erfaring med tobakksprodukter blir diskutert av Tord Finne Vedøy i del 4. Studier fra England kan tyde på at e-sigaretten følger et diffusjonsforløp, men at de er stort sett tiltrekkende blant de som allerede røyker vanlige sigaretter.

Vedøy adresserer også spørsmålet om bruk av e-sigaretter kan være en inngangsport til røyking (del 5). Da det ikke foreligger gode studier av en eventuell «gateway-effekt», blir denne diskutert i lys av de krav som må tilfredsstilles for at vi kan si at det foreligger en årsakssammenheng mellom e-sigaretter og røyking. Konklusjonen er at e-sigaretter foreløpig ikke kan ansees som en inngangsport til røyking.

del 6 diskuterer Gunnar Sæbø & Janne Scheffels et begrep som ofte settes i sammenheng med e-sigaretter, nemlig at e-sigarettene renormaliserer røyking. Sæbø & Scheffels argumenter for at dette potensialet må sees i sammenheng med e-sigarettens denormaliseringspotensiale og at slike begrep må forstås normativt. Konklusjonen er at det til nå er lite som tyder på at e-sigarettene renormaliserer sigarettrøyking.

Avslutningsvis diskuterer Ola Røed Bilgrei og Rikke Tokle e-sigaretter som potensiale for inhalering og innførsel av narkotika. Syntetiske cannabinoider og cannabis (marihuana) er de illegale rusmidlene som per i dag synes mest aktuelle for bruk i disse elektroniske fordamperne. Det foreligger imidlertid lite forskning på utbredelsen av fenomenet.

Les hele antologien "Hvilken betydning har elektroniske sigaretter?"

Les også

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.