Sletting av DNA-profiler i straffesaker
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Folkehelseinstituttet (FHI) undersøker biologiske prøver i straffesaker på oppdrag fra politiet. Aftenposten viser i et oppslag til at Datatilsynet har pålagt instituttet å slette disse DNA-profilene.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenDer biologiske spor påvises blir prøvematerialet analysert for å finne DNA-profiler. Disse beholdes som en del av saken, men for personer som ikke blir dømt skal DNA-profilene slettes når saken er endelig avsluttet.
Aftenposten viser i et oppslag til at Datatilsynet har pålagt instituttet å slette disse DNA-profilene og har klaget på at det ikke har skjedd raskere. Folkehelseinstituttet tar dette alvorlig og skal selvsagt følge Datatilsynets pålegg. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å slette DNA-profilene så raskt som ønskelig.
Oppslagene om DNA-profiler gjelder prøver som er tatt i forbindelse med straffesaker, både DNA-profiler fra folk som ikke er dømt og av såkalte "referanseprofiler", det vil si prøver fra f.eks. vitner i straffesaker. Instituttet har både før og etter Datatilsynets pålegg i juni 2013 arbeidet for å få på plass forsvarlige, automatiserte sletterutiner for DNA-profiler som ikke skal lagres. Vi er i kontakt med påtalemyndigheten (Kripos og Riksadvokaten) for å få på plass en automatisert løsning.
Folkehelseinstituttet fremstilles i saken som om vi ikke ønsker å svare på de spørsmål som er stilt. Vi vil selvsagt svare på de spørsmål vi får, og som vi har forutsetninger for å svare på.
Midlertidig manuell sletting
Som et første og foreløpig tiltak i etterkant av Datatilsynets pålegg, ble det besluttet å sette i gang manuell sletting, basert på en liste Kripos overleverte til FHI i mars i år.
Manuell sletting ble igangsatt i juni 2014. Dette er ressurskrevende, og kan bare gjøres av kvalifisert personell som også ivaretar andre sentrale rutineoppgaver i forbindelse med gjennomføringen av oppdrag for politi og påtalemyndighetene.
Raskere arbeid i løpet av 2014
I påvente av en fullautomatisert løsning har FHI dessuten tatt initiativ til utvikling av programvare som gjør en delvis automatisert sletterutine mulig. Denne skal være på plass innen utgangen av 2014. Denne foreløpige rutinen vil medføre en betydelig effektivisering og reduksjon av behandlingstiden, selv om slettingen fortsatt innebærer noen manuelle trinn. I denne løsningen vil Kripos ikke få automatisert bekreftelse av slettingen. Denne midlertidige løsningen må derfor senere erstattes av en automatisert sletterutine, som først kan iverksettes når løsningene på politiets side er på plass.
Prosessen for sletting nå og fremover
Det er politiet som bestiller sletting av DNA-profiler fra FHI. Når FHI får en konkret sletteordre fra politiet, kan arbeidet med sletting starte.
Sammen med Kripos ble sletterutiner og alternative metoder for sletting sist gjennomgått våren 2014. Det er enighet om at den endelige løsningen skal være en automatisert sletterutine som Kripos selv styrer, ved selv å sende sletteinformasjon i egnet dataformat slik at sletting skjer automatisk ved FHI. Løsningen inkluderer dokumentasjon av hvem hos Kripos som har iverksatt slettingen, og med bekreftelse til Kripos om at sletting har skjedd. Dette forutsetter utvikling av nye datastrukturer i eksisterende systemer både hos Kripos og FHI.
Arkivverdig materiale
Noe av materialet i FHIs saksdokumentasjon finnes ingen andre steder og kan derfor være arkivverdig. Derfor har FHI i samråd med Kripos hatt møte med Arkivverket for å få avklart retningslinjer for endelig overføring av saksdokumenter til arkivverket. Formålet er å sikre at sletteprosessen ivaretar alle sider i saken.
Etablering av forsvarlige og sikre sletterutiner har vært et sentralt tema i dialoger og møter med Kripos og Riksadvokaten.