Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Unge med schizofreni og menn med bipolar lidelse mest utsatt for ruslidelser

Publisert Oppdatert

Jente som lener seg mot vegg.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forekomsten av ruslidelser er opp til 10 ganger høyere blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen i Norge. Det viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Forsker og psykiater Ragnar Nesvåg har sammen med kollegaer undersøkt omfanget og typer ruslidelser blant pasienter med schizofreni, bipolar lidelse eller alvorlig depressiv lidelse. Ruslidelser vil si skadelig bruk eller avhengighet av alkohol eller andre typer rusmidler.

Kompliserer behandling

- Et viktig funn i studien var at unge i tidlig fase av schizofreni er særlig utsatt for også å ha en ruslidelse, i hovedsak av illegale rusmidler. Samtidig rusbruk kompliserer behandlingen og gir dårligere prognose i denne pasientgruppen, og man bør vurdere ytterligere forebyggende tiltak for å redusere bruk av illegale rusmidler blant ungdom, sier Nesvåg. Blant menn med bipolar lidelse så forskerne at særlig alkoholrelaterte lidelser økte med alderen.

I alderen 24-63 år

Studien omfatter alle pasienter født mellom 1950 og 1989 som var registrert med schizofreni, bipolar eller alvorlig depressiv lidelse minst to ganger i Norsk pasientregister i perioden 2009-2013. Norsk pasientregister inneholder opplysninger om alle pasienter som har fått behandling i sykehus, på poliklinikker eller hos privatpraktiserende spesialister (spesialisthelsetjenesten).

- Resultatene gir et øyeblikksbilde av situasjonen i Norge i dag og viser hvor mange som har både en alvorlig psykisk lidelse og en ruslidelse blant menn og kvinner i alderen 24-63 år innenfor hver diagnosegruppe, forteller Nesvåg.

Resultater

  • Blant pasienter med schizofreni hadde 25 prosent også en ruslidelse: cirka 5 prosent alkohol, 15 prosent annen rus og 5 prosent begge deler.
  • Blant pasienter med bipolar lidelse hadde 20 prosent også en ruslidelse: 8 prosent alkohol, 8 prosent annen rus og 4 prosent begge deler.
  • Blant pasienter med alvorlig depressiv lidelse hadde 10 prosent også en ruslidelse: 4 prosent alkohol, 4 prosent annen rus og 2 prosent begge deler.
  • Forekomst av alkohollidelser var særlig høy blant middelaldrende menn med bipolar lidelse, mens forekomsten av andre ruslidelser enn alkohol var særlig høy blant unge kvinner og menn med schizofreni.
  • Til sammenligning var drøyt 2,4 prosent av befolkningen i samme aldersspenn registrert i Norsk pasientregister med en ruslidelse i dette tidsrommet: 1 prosent alkohol, 1 prosent annen rus og 0,4 prosent begge deler.

- Fra utenlandske studier vet vi at det er høyere forekomst av ruslidelser blant personer med schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon, men det er ikke tidligere gjort en slik omfattende undersøkelse i Norge det vi kjenner til. I en befolkning på over 2,6 millioner innbyggere født mellom 1950 og 1989, hadde rundt 9000 schizofreni, 15 000 bipolar lidelse og 87 000 alvorlig depressiv lidelse, forteller Nesvåg.

Anonymisert informasjon fra Norsk pasientregister har gjort det mulig å finne tall på hvor mange som er i behandling for disse sykdommene i Norge.

Forbehold

- I studien har vi kun tatt utgangspunkt i personer som har vært til behandling i spesialisthelsetjenesten med alvorlige psykiske lidelser. Vi fanger ikke opp alkoholproblematikk knyttet til lette og moderate depresjonsplager, fordi denne gruppen i mindre grad er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, forklarer forsker Ragnar Nesvåg.

Resultatene kan heller ikke si noe om livstidsforekomst av alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk, fordi det bare er sett på en femårsperiode.

Se også:Ruslidelser i Norge - Folkehelserapporten 2014

Referanse:
Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology: Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study