Svært mange ungdommer med betydelige psykiske plager blir ikke fanget opp
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Ungdommer med betydelige psykiske plager får verken støtte fra lærere eller blir fanget opp av helsevesenet. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Rapporten ”13 -15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse” viser at bare 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med fagpersonell for plagene. Rapporten finner også klare sammenhenger mellom ungdoms psykiske helse og hvordan de har det i familien, på skolen og i fritiden.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden
Til sammen gir dataene omfattende informasjon fra både ungdommer og foreldrene deres om et bredt spekter av forhold som er relevante for den psykiske helsen til ungdom i Norge i dag. Det er få datasett som har disse kvalitetene.
Rapporten viser at 13 prosent av ungdommer mellom 13 og 15 år er så plaget av symptomer på angst og depresjon at de trenger behandling.
Ungdom fra helt vanlige familier
Ungdommene som har betydelige psykiske plager har i liten grad kontaktet allmennleger i forbindelse med trivselsproblemer, emosjonelle plager, utagerende atferd og annet. Også spesialisttjenestene når i liten grad ut til ungdom med psykiske plager. Bare 17 prosent av ungdommene med betydelige psykiske plager har vært i kontakt med psykisk helsevern de siste 12 månedene.
Andelen voksne med betydelige psykiske plager som har vært i kontakt med helsetjenestene er mye høyere enn blant ungdom (mer enn 40 prosent).
- Hoveddelen av ungdommene som utvikler betydelige psykiske plager tilhører ikke bestemte risikogrupper. Vi vil derfor oppnå størst helsegevinst gjennom brede forebyggende tiltak rettet mot å bedre oppvekstvilkårene til ungdom flest. Samtidig er det avgjørende at helsetjenestene i større grad enn i dag når fram til ungdom som allerede har utviklet betydelige psykiske plager, ungdommene som lider mest, sier forsker Maren Helland ved Folkehelseinstituttet.
Sosial støtte er svært viktig
Forhold knyttet til familien, skolen og fritiden er nært forbundet med den psykiske helsen til ungdommene. Mye plager og lite psykisk velvære henger sammen med det å ha foreldre som enten har psykiske plager, utsettes for store belastninger eller som mottar lite sosial støtte fra familie og venner.
Også godt nabolag og støtte fra jevnaldrende er forbundet med få psykiske plager og mye psykisk velvære.
Rapporten peker særlig på to forhold ved familiene som en antar bidrar til å forebygge psykiske plager hos ungdom: Økt sosial støtte og økt tid sammen i familier med tenåringsbarn.
- Det er en sterk sammenheng mellom den sosiale støtten ungdommene får fra foreldre, lærere og venner og deres trivsel og fungering. Dette tyder på at det er mulig og svært viktig å forebygge at ungdom utvikler psykiske plager ved å sørge for at både ungdom og familiene deres har gode sosiale nettverk rundt seg, sier Maren Helland. Tidligere funn fra TOPP-studien viser også at når mor har god sosial støtte når barna er i førskolealder, så har dette god effekt og gir mindre psykiske plager hos barnet når det er tolv år.
Også familienes behov for å ha tilgang på venner og familie som de kan få omsorg og respekt fra kan tenkes å være spesielt høyt når barna er i tenårene. Rapporten viser at god sosial støtte til foreldre er forbundet med psykisk velvære og mindre psykiske plager hos så vel foreldrene selv som hos ungdommene.
- Både veiledning fra helsevesenet til foreldre om hvordan det er å ha en ungdom og foreldregrupper er gode forebyggingstiltak for å bedre ungdoms psykisk helse, sier Helland.
Frokost viktig for tilfredshet med egne skoleprestasjoner
Et annet funn i rapporten er at det er en sammenheng mellom hvor fornøyde ungdom er med skoleprestasjonene sine og hvor store psykiske plager de har. Hvor ofte de spiser frokost synes også å virke inn på deres fornøydhet med skoleprestasjonene. Jo sjeldnere ungdom spiser frokost, desto mindre fornøyde er de med egne skoleprestasjoner, og de har flere problemer på skolen.
- Dette tyder på at det å få flere ungdommer til å spise frokost kan være viktig for deres prestasjoner på skolen. Det er tydelig at vi her er på sporet av en viktig sammenheng som det synes nødvendig å gå videre med og undersøke grundigere, sier Maren Helland.
Her er noen flere funn i rapporten:
- Fire av fem ungdommer er fornøyde med livet.
- Ungdom flest har en aktiv fritid.
- De fleste ungdommene beskriver seg selv som empatiske og ansvarsbevisste.
- En av fire synes det er vanskelig å få venner.
Dataene bak rapporten
Forskerne har spurt om lag 900 ungdommer om hvordan hverdagen deres er, hvordan de har det og hvilke utfordringer de møter. Svarene er hentet fra to forskjellige studier som har henvendt seg til hver sine grupper av ungdom:
- Folkehelseinstituttets TOPP-studie (”Trivsel og oppvekst - barndom og ungdomstid”)
- Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse 2005” (HUS). I 2005 ble det også sendt ut et eget spørreskjema til barn av intervjupersonene. Svarprosenten blant ungdom mellom 13-15 år (de dataene som er brukt i rapporten) var på 68 prosent, og altså mye høyere enn blant voksne i HUS 2005.