Kvinner og menn fra ikke-vestlige land
Sosial integrasjon virker ulikt på den psykiske helsen
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Sosial integrasjon virker positivt på den psykiske helsen til ikke-vestlige mannlige innvandrere. For kvinner derimot gir sosial integrasjon snarere en økt risiko for psykiske plager, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden
Dalgard er førsteforfatter av artikkelen “Immigration, social integration and mental health in Norway, with focus on gender differences”, publisert i BioMed Central: Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health, der resultatetene fra studien er presentert.
Utfordrer tradisjonelle kvinnelige kjønnsroller
En mulig forklaring på kjønnsforskjellen er at sosial integrasjon i vestlige land i større grad utfordrer tradisjonelle kvinnelige kjønnsroller fra ikke-vestlige land, enn de utfordrer tradisjonelle mannlige kjønnsroller. Det kan lede til normkonflikt, truet selvfølelse og/eller tap i følelsen av identitet.
– Jeg tror dette kan henge sammen med at en stor del av kvinnens liv i ikke-vestlige land ofte er begrenset til familien, og at dette bryter sterkt med den norske kvinnerollen. En annen grunn til at sosial integrasjon for ikke-vestlige kvinner bidrar til psykiske plager, kan være at de i en del tilfeller utsettes for negative sanksjoner fra mannens side hvis de søker kontakt med det norske samfunn, sier Dalgard.
I denne studien ble ikke-vestlige innvandrere definert som kvinner og menn født i Øst-Europa, Asia eller Afrika, mens vestlige innvandrere ble definert som kvinner og menn født i Vest-Europa eller Amerika.
– Antakelig finnes det betydelige variasjoner mellom ulike ikke-vestlige land når det gjelder disse forholdene, uten at vi har data som kan belyse dette, sier Dalgard.
Han legger til at undersøkelsen viser at det å bli integrert i det norske samfunn kan medføre tilpasningsproblemer som i verste fall kan gå ut over den psykiske helsen.
– Konsekvensen av dette må være at en er varsom med å gjøre integrasjon til det eneste og overordnede mål for innvandringspolitikken, spesielt når det gjelder kvinner med en fremmed kulturell bakgrunn, sier Dalgard.
Bruker HUBRO-data
Studien bruker data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO), 2000-2001, som Folkehelseinstituttet har ansvaret for, og omfatter 18 770 voksne deltakere. I denne studien er nær 16 000 deltakere inkludert, det vil si alle deltakere som svarte på spørsmål om psykisk helse. 1 448 av deltakerne er innvandrere fra ikke-vestlige land, mens 1 059 er innvandrere fra vestlige land.
Psykiske plager er målt med ti ledd fra Hopkins Symptom Check List (HSCL-10). Sosial integrasjon er målt i kunnskaper i norsk språk, lesing av norske aviser, besøk fra etniske nordmenn, samt mottak av hjelp fra etniske nordmenn. Informasjon om lønnet arbeid, husholdningsinntekt, ekteskapelig status, sosial støtte og konflikter i nære forhold inngår også.
Hva er psykiske plager og lidelser?
Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Psykiske plager er lettere former for angst og depresjon, alkoholmisbruk og enkle fobier. Plagene kan gi høy symptombelastning, men ikke så høy at de karakteriseres som diagnose. Psykiske plager registreres med spørreskjema ut fra symptombelastning. Forekomsten av psykiske plager kan brukes til å beregne måltall for forebyggende tiltak.
Psykiske lidelser er når symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose som for eksempel alvorlig depresjon, schizofreni og manisk-depressiv lidelse. Personlighetsforstyrrelser er også hyppig, og forekommer i ulike typer og grader. Tidligere har de vært regnet for kroniske tilstander som ikke lar seg behandle. Men ny forskning tyder på at flere av dem kan behandles. Mange av tilstandene synes heller ikke å være kroniske.
De psykiske lidelsene registreres med strukturert klinisk intervju og tilfredsstiller diagnosekriterier. Forekomsten av psykiske lidelser kan brukes til å beregne behandlingsbehov.
Om HUBRO
Alle menn, kvinner og ungdom i Oslo i 11 forskjellige aldersgrupper ble invitert til å være med i Helseundersøkelsen i Oslo, HUBRO. Undersøkelsen pågikk fra 2000 – 2001. Målet var å få oversikt over Oslo-befolkningens helse, samt å bruke materialet til forskning. HUBRO retter seg både mot ungdom og voksne, men hovedundersøkelsen retter seg mot voksne. Det endelige fremmøtet for de voksne deltakerne i HUBRO ble 18 770. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune, Universitetet i Oslo og tidligere Statens helseundersøkelser. Sistnevnte institusjon ble en del av Nasjonalt folkehelseinstitutt 01.01.02, og har også databehandlingsansvaret.
Referanse
Odd Steffen Dalgard & Suraj Bahadur Thapa. (2007): Immigration, social integration and mental health in Norway, with focus on gender differences. BioMed Central: Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health