Flere tidligere studier har vist at foreldres utdanningsnivå er assosiert med barnas intelligens i voksen alder. Det er imidlertid uklart i hvilken grad denne sammenhengen skyldes ikke-genetiske effekter. Ved å studere halvbrødre med samme mor og forskjellig far, og ved å analysere forholdet mellom stefedrenes utdanningsnivå og stesønnenes intelligens, har forskerne bak denne studien kunnet utelukke genetiske effekter. Så vidt forfatterne kjenner til, er det ingen som har gjort dette tidligere.

Intelligenstestet på sesjon

Forskerne undersøkte 2016 par halvbrødre med samme mor, som ble født i Norge i perioden 1967-84, og som ble intelligenstestet på sesjon i en alder av 18-20 år. Resultatene viste at stefedres utdanningsnivå i høy grad kan forutsi stesønnenes intelligens i voksen alder. Menn som hadde en stefar med et høyt utdanningsnivå (høyskole eller universitetsnivå) målte høyere intelligens på sesjon enn menn som hadde en stefar med et lavt utdanningsnivå (ungdomsskolenivå). Forskjellen tilsvarer 5 poeng på en standard IQ-skala, der gjennomsnittet for befolkningen er 100 poeng og grensen for psykisk utviklingshemming er 70 poeng. Resultatene var justert for morens utdanningsnivå, den biologiske farens utdanningsnivå, og en rekke andre bakenforliggende faktorer.

Ikke-genetiske faktorer påvirker intelligens

Funnet kan tyde på ikke-genetiske forhold knyttet til fedres utdanningsnivå påvirker den intelligens barna ender opp med i ung voksen alder. Vi har ikke undersøkt nærmere hvilke spesifikke forhold dette dreier seg om. Men det er trolig flere forhold som kan ha en betydning, blant annet hvordan foreldrene snakker med barna, og i hvilken grad de leser for dem. Familiens økonomiske situasjon og det sosiale og fysiske bomiljøet kan også spille en rolle.

Betydning for folkehelse?

De siste 10-15 årene har det blitt stadig mer klart at det er sammenheng mellom intelligens tidlig i livet og risikoen for å død tidlig, dvs. som ung voksen eller som middelaldrende. En litteraturgjennomgang som sammenfattet mange enkeltstudier på dette feltet, fant at en økning på 5 IQ-poeng var forbundet med en reduksjon på 8-10 % i risikoen for å dø tidlig. Andre studier kan tyde på at det er en redusert forekomst av hjertekarsykdommer, selvmord og ulykker som forklarer den reduserte dødeligheten som er forbundet med økende intelligens. I hvilken grad disse sammenhengene representerer årsaksforhold er foreløpig uklart. Men det er rimelig å anta menneskers intelligens er av betydning for deres evne til å vurdere risiko i dagliglivet og deres evne til å nyttegjøre seg råd om forebygging og behandling.

Referanse

Eriksen, W., Sundet, J. M. and Tambs, K. (2012), Are stepfathers’ education levels associated with the intelligence of their stepsons? A register-based study of Norwegian half-brothers. British Journal of Psychology. doi: 10.1111/j.2044-8295.2012.02113.x