Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Psykisk helse i kommunen - risikofaktorer

Hvilke faktorer kan øke eller redusere risikoen for psykiske helseplager? Slike faktorer kan for eksempel finnes innenfor oppvekst og skole eller i levekårsforhold.

For å vurdere psykisk helse i kommunen, kan man se på risikofaktorer som kan være til stede i befolkningen.  

Det er mange ulike risikofaktorer for psykiske lidelser. Hver av disse kan ha beskjeden betydning for hvert enkelt individ. Hvis flere risikofaktorer forekommer samtidig for mange personer, kan forekomsten av psykiske helseproblemer i befolkningen øke.  

I kommunehelsa statistikkbank og i folkehelseprofilene kan du finne flere risikofaktorer som kan påvirke befolkningens psykiske helse. Slike risikofaktorer omtales også som helsedeterminanter. Eksempler er:

Mobbing, trivsel i skolen og leseferdigheter er viktige faktorer som virker inn på psykisk helse hos ungdom. Se folkehelseprofilen 2014 og folkehelsebarometeret linje 14 - 16 (figuren). Kilde for statistikken er Utdanningsdirektoratet.

  • Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske vansker hos ungdom  - nyhetsartikkel om forskningsprosjekt

Frafall i videregående skole. Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom faller ut av skolen. Se folkehelsebarometeret linje 17. Kilde for statistikken er Statistisk sentralbyrå. 

  • Årsaker til frafall i videregående opplæring - forebygging.no

Arbeidsledighet. I likhet med frafall i skole, kan også arbeidsledighet ha stor betydning for psykisk helse. Se 2014-profilen, folkehelsebarometeret linje 9. Kilde for statistikken er Statistisk sentralbyrå.

  • arkiv - Arbeid, trygd og helse - faktaark - faktaark 

Personer som bor alene. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Dette øker risikoen for å få psykiske helseproblemer. 2014-profilen gir informasjon om andel personer som bor i én-personhusholdninger i prosent av befolkningen, se linje 4 i folkehelsebarometeret. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå.   

Antallet enslige og enslige forsørgere. Aleneboere og enslige forsørgere er grupper som oftere enn andre grupper har økonomiske og sosiale problemer. Dette øker risikoen for å få psykiske helseproblemer.
2014-profilen gir informasjon om andelen barn av enslige forsørgere. På linje 11 i folkehelsebarometeret er antallet barn av enslige forsørgere oppgitt som prosent av alle barn i kommunen. Statistikken hentes fra NAV, og grunnlaget er utbetalinger av barnetrygd. 

  • Sosial ulikhet i helse - rapport fra Folkehelseinstituttet

Lavinntektshusholdninger. Personer som bor i familier eller husholdninger med lav inntekt får oftere enn andre psykiske helseproblemer.

Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lavinntekt finner du i folkehelsebarometeret på linje 7. En lavinntektshusholdning har en samlet inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i EU-landene. Kilde for statistikken er Statistisk sentralbyrå.

Mer informasjon

  • Psykisk helse i kommunen - Finn veiledning for tolkning av folkehelseprofiler og lenker til mer informasjon
  • Hent folkehelseprofil for kommune, fylke eller bydel - nedlastingsside
  • Kommunehelsa statistikkbank - lag egne tabeller og diagrammer
  • Folkehelseprofilar - temaside