Hun disputerer 31.mai og avhandlingens tittel er «Married and cohabitating couples: Spousal similarity and spousal caregiving. Findings from the Nord-Trøndelag Health Study».

Mens det har vært velkjent fra tidligere forskning at partnere ligner hverandre, har det vært mer uklart hvordan likheten mellom partnere oppstår. Velger vi partnere som likner oss selv, eller blir vi like fordi vi påvirker hverandre og deler erfaringer?

Like barn leker best

Svaret er ja på begge spørsmål.

- Fra partnere møtes og til de gifter seg blir de mer og mer like hverandre. Allerede 10-15 år før de gifter seg, og kanskje flere år før første møte, ligner de hverandre når det gjelder røyking, alkoholbruk, trening, personlighet, psykisk helse og tilfredshet, sier Ask.

- Etter at de gifter seg fortsetter likheten å øke i hvor mye de trener, mens likhet i alkoholbruk forblir den samme. Partnerlikheten avtar for tilfredshet, personlighet og psykisk helse i løpet av de første 15 årene i ekteskapet, men etter å ha vært gift i omtrent 25 år blir partnerne mer like hverandre igjen, sier Ask.

Forskningen til Helga Ask viser også at helseproblemer hos den ene kan være belastende for den andre ektefellen. Hvis den ene har psykiske lidelser eller demens vil ofte den andre ha et høyere nivå av angst og depresjon og et lavere nivå av livstilfredshet sammenlignet med resten av befolkningen. Et unntak er ektefeller til personer med hørselstap – disse hadde ikke mer angst og depresjon enn resten av befolkningen.

Stor helseundersøkelse

Arbeidet med avhandlingen er utført ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse, avdeling for psykosomatikk og helseatferd.

Helga Asks avhandling baserer seg på data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT), hvor alle som bor i fylket ble invitert til å delta i 1985, i 1996 og i 2007. Deltakerne svarte på spørsmål om livsstil, personlighet, psykisk helse og tilfredshet. HUNT-data fra partnerne ble koblet sammen ved å bruke informasjon fra Statistisk Sentralbyrå.

For å studere om partnerlikhet endret seg gjennom forholdet, ble parene delt i grupper etter hvor lenge de hadde vært gift i 1985 eller hvor mange år som gikk fra de ble undersøkt i 1985 til de giftet seg. Gruppene ble deretter sammenlignet med hverandre.

For å kunne si noe om hvor belastende det er å leve med en ektefelle som er psykisk syk, har hørselshemming eller demens, ble partnerens psykisk helse og tilfredshet sammenlignet med nivået til resten av befolkningen.

Ask er nå tilknyttet regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).