Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Omgivelser og sosiale relasjoner kan endre påvirkning fra gener

Gener er viktige for hvor tilfredse og glade vi er, men gener er mindre viktige dersom man lever i et parforhold. Det er vist at kvinner og menn i parforhold er mer tilfredse og lykkelige enn personer som lever alene. Det å ha en partner ser også ut til å moderere, eller forandre påvirkning fra gener, viser en ny studie fra Folkehelseinstiuttet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Studien viser at påvirkning fra gener og miljøfaktorer for lykke og tilfredshet varierer. Gener uttrykker seg alltid i et miljø, og de genetiske effektene vil variere på tvers av ulike livsbetingelser – som for eksempel samlivsstatus.

Resultatene fra den nye undersøkelsen er i tråd med tidligere undersøkelser, og er nylig publisert i Twin Research and Human Genetics.

Undersøkelsen baserer seg på informasjon fra vel 4 400 tvillinger fra Folkehelseinstituttets tvillingpanel og inkluderer informasjon både fra kvinner og menn i alderen 19-31 år.

Sosiale relasjoner beskytter den psykiske helsen

Tvilling- og familiestudier har vist at gener er viktige for glede, tilfredshet og lykke, men har ikke undersøkt om påvirkningen fra gener og miljø varierer for ulike grupper – for eksempel for personer med eller uten en samlivspartner.

Forskning har tidligere vist at sosiale relasjoner, sosial støtte og sosial deltagelse er svært viktig for vår psykiske helse og en sentral kilde til velvære og glede. Det å ha en fast partner synes å være spesielt viktig. Personer som lever med en fast partner har lavere risiko for psykiske helseproblemer enn personer som lever alene, og gifte eller samboende er lykkeligere og mer tilfredse enn enslige og skilte – enten de er yngre eller eldre, bosatt i Norge eller andre deler av verden.

Det er også vist at ekteskap og samliv kan påvirke den genetiske sårbarheten for både depresjon og alkoholforbruk blant kvinner: Genetisk sårbarhet ser ut til å være mindre blant kvinner med fast partner, enn blant kvinner som lever alene, noe som tyder på at det å ha en partner eller ektefelle gir beskyttelse mot genetisk risiko for psykiske plager og alkoholforbruk.

Hvorfor er det slik?

Den nye studien kan ikke avgjøre om det er de følelsesmessige eller sosiale erfaringene, partnerens personlighet eller formelle sider ved samlivet som utgjør den viktigste forklaringen på hvorfor gener er mindre viktige - og miljøet mer viktig - for lykke dersom man lever i et parforhold.

En mulig forklaring har sammenheng med sosiale normer, forventninger og vaner. Dersom man lever alene møter man ofte færre forventninger eller krav fra omgivelsene. Personlighet, disposisjon og gener får dermed større betydning. Med samliv og ekteskap følger gjerne flere forventinger om hvordan man skal leve, og miljøfaktorer kan dermed få større betydning.

Resultatene i den nye studien tyder på at samliv og ekteskap aktiverer nye genetiske kilder til lykke og glede blant kvinner. Det ser nemlig ut til at det er delvis ulike gener involvert i lykke og tilfredshet blant enslige kvinner, enn blant kvinner som lever i fast forhold. Hvorfor? Menneskene og relasjonene vi omgir oss med – er viktige kilder til glede. Samliv er forbundet med følelsesmessig, sosial, praktisk og økonomisk støtte i hverdagen, gir rom for nye roller (partner, foreldre), ny identitet og en felles historie. Det er mulig at slike faktorer gir nye kilder til glede og tilfredshet – som er forbundet med andre gener.

Referanse: Nes, R., Røysamb, E., Harris, J. R., Czajkowski, N. & Tambs, K. (2010). Mates and Marriage Matters: Genetic and environmental influences on subjective well-being across marital status. Twin Research and Human Genetics, 13, 312-321.