Levekårsundersøkelsen ”Psykisk helse i Norge” er den mest omfattende sammenligningen mellom nordmenns og andre europeeres omfang av psykiske plager og lidelser, risiko- og beskyttelsesfaktorer og bruk av helsetjenester. Å stille Norge opp mot andre land bidrar til å gi oss et bedre perspektiv på omfanget av disse helseproblemene.

Resultatene tyder på at nordmenn er svært tilfreds med livet og at andelen innbyggere som lider av psykiske plager er lavest i Europa.

- Selv om enkelte kan ha det tungt til tider, er det alminnelige nivået av belastninger i den norske befolkningen relativt sett lavt sammenlignet med andre land. Dette har mye å gjøre med at risikofaktorene hos oss er lavere; Vi har i snitt gode levekår , lav arbeidsledighet, høy materiell levestandard og stor grad av trygghet og sosial støtte. Det er relativt sett mindre sosiale forskjeller enn i de fleste andre europeiske land, sier avdelingsdirektør Marit Rognerud ved Folkehelseinstituttet.

Kun de andre nordiske innbyggerne er like tilfredse med livet som nordmenn. Når det gjelder opplevelse av mestring og kontroll med livet, kommer Norge gjennomsnittlig godt ut.

En tidligere rapport fra Folkehelseinstituttet viser at omlag 9 prosent av nordmenn over 15 år har betydelige psykiske plager.

Trygdeytelser, hjelpsøking og medisinering

13 prosent i aldersgruppen 25-64 år svarte at de hadde vært sykmeldt eller trygdet på grunn av psykiske helseproblemer i løpet av det siste året. Blant dem med betydelige psykiske plager var den tilvarende andelen 43 prosent. I en internasjonal sammenheng ligger Norge svært høyt i medisinsk begrunnede trygdeytelser til folk i arbeidsfør alder, og i 2005 hadde vi den høyeste veksten i nye uføretrygdede av 11 OECD-land. Omtrent hvert fjerde tilfelle av uføretrygd i Norge skyldes en psykisk sykdom.

I 2005 søkte 9 prosent av de spurte hjelp fra helsetjenesten på grunn av psykiske problemer. Dette ligger omtrent på gjennomsnittet for europeiske land. 43 prosent av dem som hadde betydelige psykiske plager, hadde søkt og fått hjelp fra helsetjenesten i løpet av det siste året.
- Dette er en forholdsvis stor prosentandel, noe som kan tyde på at behovsdekningen i Norge er høyere enn i de fleste andre land i Europa, sier Rognerud.

Forbruket av antidepressiva i Norge er imidlertid blant de høyeste i Europa, noe som også gjelder de andre nordiske landene. Konsumet av angstdempende medisiner er derimot lavt sett i forhold til resten av Europa.

Risikofaktorer

Som tidligere nevnt, er belastningsnivået i Norge jevnt over lavt og levekårene gode i et internasjonalt perspektiv. Svært få opplever lite sosial støtte i et internasjonalt perspektiv. Nordmenn har dessuten et så lavt alkoholkonsum at hovedsakelig kun muslimske land ligger lavere. I tillegg er nordmenns fysiske helse blant de beste i Europa, men også her plasserer vi oss på omtrent samme nivå som Danmark og Sverige.

Norge ligger på den annen side på en overraskende Europa-topp når det gjelder forekomst av kroniske smerter. 30 prosent rapporterte om vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter i mer enn 3 måneder.

- Vi vet ikke hvorfor nordmenn ser ut til å ha mer kroniske smerter enn andre europeere. Vi er nå i gang med å gjøre mer omfattende analyser av dataene som kanskje kan utdype disse tallene noe mer, forteller Rognerud.

Sosial ulikhet

Denne levekårsundersøkelsen tar også for seg sosiale ulikheter i psykisk helse etter inntekts- og utdanningsnivå. Det er systematiske sosiale forskjeller i omfanget av psykiske helseproblemer. Deltakerne med lav inntekt og lav utdanning rapporterer om både mindre mestring, mer psykiske plager i form av angst og depresjon og et høyere forbruk av medisiner og helsetjenester. I tillegg er det langt oftere sykemeldt eller uføretrygdet på grunn av psykiske helseproblemer. Samtidig stiger tilfredsheten med livet og opplevelsen av mestring med økende inntekts- og utdanningsnivå. Psykiske plager og tilfredshet med livet har sterkere sammenheng med inntekts- enn med utdanningsnivå. Samtidig har inntekt og utdanning omtrent lik betydning for opplevelse av mestring og kontroll.

Alkoholkonsumet ser også ut til å øke i takt inntekts- og utdanningsnivå. Det er generelt en nær sammenhenger mellom alkoholkonsum og alkoholavhengighet.

- Litt overraskende var det imidlertid at vi ikke finner økt alkoholavhengighet hos dem med høy inntekt til tross for at disse har et høyere alkoholkonsum, sier Rognerud.

Om datamaterialet og metodebegrensninger

 De norske dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt fra 2005. Denne undersøkelsen bestod av en intervjudel og et spørreskjema.

4850 av 10 000 fylte ut spørreskjemaet etter at de var blitt intervjuet. Nivåene av psykiske helseproblemer som presenteres i denne rapporten er derfor sannsynligvis lavere enn de reelle nivåene i befolkningen. Fordi hovedtyngden av feilkildene i tillegg trolig har trukket ned estimatene, bør disse regnes som minimumstall.

- Det følger også betydelige metodiske problemer med å sammenligne studier på tvers av landegrenser. Før man trekker bastante konklusjoner av de internasjonale funnene, bør vi ha flere internasjonale undersøkelser å støtte oss på, sier Rognerud.

Regelmessige befolkningsundersøkelser har vist seg som et nyttig redskap for å planlegge og evaluere folkehelsearbeidet. Helseregistrene har lite opplysninger om befolkningens psykiske helse og faktorer av betydning for denne.

- Det er derfor et særskilt stort behov for å gjennomføre helseundersøkelser av representative utvalg av befolkningen på disse områdene. Helseundersøkelser kan gi oss informasjon om hva problemene består i. De kan fortelle oss hvor eventuelle tiltak bør settes inn. De kan også gi oss en pekepinn om hva slags type tiltak som kan være hensiktsmessig. De metodologiske problemene knyttet til denne studien, særlig det store frafallet, tyder på at den tradisjonelle Levekårsundersøkelsen ikke lenger er noe godt redskap til akkurat dette formålet, sier avdelingsdirektør Marit Rognerud.