Hensikten med rapporten er å få en indikasjon på hva vi vet for lite om og dermed hvilke problemstillinger som bør være i fokus i fremtidig forskning. Forfatterne har gjennomgått en betydelig mengde relevant litteratur om norsk og internasjonal forskning på dette området, inkludert vitenskapelige artikler, rapporter, oppsummeringsartikler og oversiktsanalyser. Siden antallet studier internasjonalt er så stort, har en med noen unntak begrenset gjennomgangen av ikke-nordisk forskning til de to siste kategoriene. 

Foreldrekonflikt og samlivsbrudd

Omtrent ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre, og 10.000 barn opplever skilsmisse årlig.De fleste av studiene om konsekvensene av foreldrekonflikt for barn og ungdom er fra Nord-Amerika, og kun et fåtall fra Norge og Norden.

- Studiene tyder på at foreldrekonflikt har negative konsekvenser for barn og ungdom på en rekke utfall, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse og prosjektleder for arbeidet med rapporten.

- Foreldrekonflikt er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner og mellommenneskelige relasjoner, og rusproblemer, sier hun.

- Det er likevel viktig å huske at foreldrekonflikt og samlivsbrudd sannsynligvis har ulik effekt på barn avhengig av deres alder og utvikling.  Forskjeller på barns mestringsstrategier og emosjonelle regulering gjør at noen barn er mer motstandsdyktige enn andre, sier Ellinor F. Major.

Mulige forklaringer på negative konsekvenser

Foreldrekonflikt og samlivsbrudd kan virke negativt på barn og unge gjennom en rekke ulike mekanismer som for eksempel redusert evne til ivaretakelse av barnet, forhøyet fysiologisk aktivering hos barnet og ved at barnet tar på seg skyld for foreldrenes konflikt. Studienes design gjør det likevel vanskelig å vite hvorvidt det er snakk om årsakssammenhenger eller ikke og hvordan sammenhengene eventuelt kan forklares.

Hjelper mekling?

Mekling er et virkemiddel som brukes for å løse omsorgsfordeling og lage samværsavtaler når foreldre med felles barn under 16 år velger å gå fra hverandre. Hensikten er at en nøytral tredjepart skal hjelpe partnere å finne løsninger som ivaretar både foreldrenes og barnas interesser. Norge er det eneste landet i verden hvor mekling er en obligatorisk offentlig ordning. Funnene fra studiene i rapporten tyder på at mekling kan bidra til bedret kommunikasjon mellom foreldre. Det er derimot for få studier som ser på meklingens effekt på barnets tilpasning for å kunne si noe konkret om dette.

Manglende forskning

Rapporten avdekker flere områder der det er behov for nye studier. Generelt sett trenger vi flere norske og nordiske studier på feltet, men vi trenger spesielt mer forskning på:

• Effekten av samlivsbrudd på de minste barna
• Konsekvenser for barna av nye familiestrukturer (for eksempel delt bosted)
• Effekter av langvarig konflikt i intakte parforhold
• Kroppslige effekter av foreldrekonflikt
• Effekten av mekling på barns adferd, livskvalitet og helse
• Relasjonen mellom mekler og foreldre
• Hvordan barn kan bli hørt på best mulig måte i meklingsprosessen

Betydning av rapporten

- Vi håper at vi med denne rapporten kan bidra til å rette søkelyset mot både det vi vet og det vi ikke vet når det gjelder å forebygge negative effekter for barn og unge av samlivsbrudd og konflikter. Særlig håper vi at rapporten kan stimulere til mer forskning som med større sikkerhet kan vise om mekling kan ha positiv effekt på barn og unges atferd, livskvalitet og helse, sier Ellinor F. Major.