Depresjon er et av de aller største folkehelseproblemene. Ifølge WHO, er depresjon den viktigste årsaken til uførhet og den fjerde viktigste årsak til sykdomsbelastning på verdensbasis.
– Derfor bør måling av depresjonssymptomer inngå som standard praksis i alle større folkehelseundersøkelser. Dessverre blir ofte depresjonsskalaer utelatt i de store undersøkelsene fordi de tar for mye plass, sier forsker Malin Eberhard-Gran ved Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Eberhard-Gran er hovedansvarlig for utviklingen av den nye målemetoden EDS-5. Sammenliknet med EDS bruker den nye skalaen en fjerdedel av plassen, og er også spesielt velegnet i helseundersøkelser hvor man ønsker å kartlegge somatiske sykdommer.
– Vår EDS-5 er så kort at den lett får plass i de aller mest omfattende spørreskjemaundersøkelsene. En annen fordel med denne skalaen er at den ikke inneholder noen somatiske (kroppslige) symptomer på depresjon, i motsetning til de fleste depresjonsskalaer. Slik unngår man at symptomer på somatisk sykdom feiltolkes som depresjonssymptomer. Dette er spesielt vesentlig i de undersøkelsene der hovedfokus er å kartlegge somatiske sykdommer, sier Eberhard-Gran.

Fungerer godt for å måle depresjon

Forskernes hensikt var å konstruere en kort matrise-versjon av Edinburgh-skalaen som i første omgang skulle inkluderes i spørreskjemaet til Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.

– EDS-5 viser seg å fungere godt for å måle depresjon, og er inkludert i MoBa`s spørreskjema. Selv om skalaen er forkortet har den svært gode måleegenskaper sier Eberhard-Gran.

EDS-5 bruker også vesentlig mindre plass enn skalaer som for eksempel ”the Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale” (MADRS) eller ”the Hospital Anxiety and Depression Scale” (HADS).

Fra ti til fem ledd

Analysene ble gjort i fjor og er basert på en datainnsamling i Akershus. 2730 kvinner besvarte Edinburgh-skalaens ti ledd.

Etter grundige analyser greide forskerne å lage den forenklete versjonen, som har fem ledd. I tillegg er svaralternativene organisert i en matrise slik at de er listet opp kun en gang.

For å sikre at den forkortete versjonen virkelig målte depresjon, ble de utvalgte EDS-leddene sjekket opp mot Hopkins Symptom Check List (SCL-25). EDS-5 ble også sammenlignet med DSM-IV kriterier for ”major depression” i et underutvalg av 56 kvinner. Resultatene viste godt samsvar mellom EDS-5 og disse andre måleinstrumentene.

Den nye EDS- 5-matriseskalaen er tenkt til forskning og ikke klinisk bruk.
– I spørreskjemaer for vitenskapelige formål kan EDS-5 erstatte den fire ganger så lange Edinburgh-skalaen. Den lengre versjonen er noe mer detaljert og anbefales hvis man skal gjennomføre en screening av depresjon, sier Eberhard-Gran.