Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Få varsel ved oppdateringer av «Kartlegger depresjon ved hjelp av forkortet spørreskjema»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kartlegger depresjon ved hjelp av forkortet spørreskjema

Nyhet

Kartlegger depresjon ved hjelp av forkortet spørreskjema

Ved hjelp av en forkortet versjon av Edinburgh-skalaen (EDS) er det nå lettere å få plass til spørsmål om depresjon i de store folkehelseundersøkelsene. Den forkortete depresjonsskalaen (EDS-5) er utarbeidet av forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Ved hjelp av en forkortet versjon av Edinburgh-skalaen (EDS) er det nå lettere å få plass til spørsmål om depresjon i de store folkehelseundersøkelsene. Den forkortete depresjonsskalaen (EDS-5) er utarbeidet av forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Hodepine, mann.jpg
Depresjon er et av de aller største folkehelseproblemene. Ifølge WHO, er depresjon den viktigste årsaken til uførhet og den fjerde viktigste årsak til sykdomsbelastning på verdensbasis.
– Derfor bør måling av depresjonssymptomer inngå som standard praksis i alle større folkehelseundersøkelser. Dessverre blir ofte depresjonsskalaer utelatt i de store undersøkelsene fordi de tar for mye plass, sier forsker Malin Eberhard-Gran ved Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Eberhard-Gran er hovedansvarlig for utviklingen av den nye målemetoden EDS-5. Sammenliknet med EDS bruker den nye skalaen en fjerdedel av plassen, og er også spesielt velegnet i helseundersøkelser hvor man ønsker å kartlegge somatiske sykdommer.
– Vår EDS-5 er så kort at den lett får plass i de aller mest omfattende spørreskjemaundersøkelsene. En annen fordel med denne skalaen er at den ikke inneholder noen somatiske (kroppslige) symptomer på depresjon, i motsetning til de fleste depresjonsskalaer. Slik unngår man at symptomer på somatisk sykdom feiltolkes som depresjonssymptomer. Dette er spesielt vesentlig i de undersøkelsene der hovedfokus er å kartlegge somatiske sykdommer, sier Eberhard-Gran.

Fungerer godt for å måle depresjon

Forskernes hensikt var å konstruere en kort matrise-versjon av Edinburgh-skalaen som i første omgang skulle inkluderes i spørreskjemaet til Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.

– EDS-5 viser seg å fungere godt for å måle depresjon, og er inkludert i MoBa`s spørreskjema. Selv om skalaen er forkortet har den svært gode måleegenskaper sier Eberhard-Gran.

EDS-5 bruker også vesentlig mindre plass enn skalaer som for eksempel ”the Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale” (MADRS) eller ”the Hospital Anxiety and Depression Scale” (HADS).

Fra ti til fem ledd

Analysene ble gjort i fjor og er basert på en datainnsamling i Akershus. 2730 kvinner besvarte Edinburgh-skalaens ti ledd.

Etter grundige analyser greide forskerne å lage den forenklete versjonen, som har fem ledd. I tillegg er svaralternativene organisert i en matrise slik at de er listet opp kun en gang.

For å sikre at den forkortete versjonen virkelig målte depresjon, ble de utvalgte EDS-leddene sjekket opp mot Hopkins Symptom Check List (SCL-25). EDS-5 ble også sammenlignet med DSM-IV kriterier for ”major depression” i et underutvalg av 56 kvinner. Resultatene viste godt samsvar mellom EDS-5 og disse andre måleinstrumentene.

Den nye EDS- 5-matriseskalaen er tenkt til forskning og ikke klinisk bruk.
– I spørreskjemaer for vitenskapelige formål kan EDS-5 erstatte den fire ganger så lange Edinburgh-skalaen. Den lengre versjonen er noe mer detaljert og anbefales hvis man skal gjennomføre en screening av depresjon, sier Eberhard-Gran.