- Funnene viser at allerede i perioden før ungdomsårene, rapporterer barn med innvandrerbakgrunn om høyere nivåer av emosjonelle problemer, sammenlignet med de uten innvandrerbakgrunn, forteller forsker ved Folkehelseinstituttet Daniele Alves.

14 prosent av barna med innvandrerbakgrunn hadde en skåre på emosjonelle problemer som betegnes som «høyt nivå av emosjonelle problemer». 6 prosent av barna uten innvandrerbakgrunn hadde en slik skåre. Forskerne har sammenlignet emosjonelle problemer hos barn, med og uten innvandrerbakgrunn, før ungdomsårene og ut fra barns egne vurderinger.

Dataene er hentet fra studien UngKul, der rundt 900 skolebarn i alderen 10 til 12 år fra Oslo og Bergen deltok skoleåret 2006-2007. Barna ble spurt om blant annet deres psykiske helse, skolehverdag og økonomiske situasjon. Forskerne spurte også om hvorvidt foreldrene la vekt på skoleprestasjon.

De tre største innvandrergruppene i undersøkelsen - Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka - hadde alle en høyere risiko enn ikke-innvandrere for å ha emosjonelle problemer. Funnene støtter tidligere forskning som har vist at både voksne og ungdommer fra minoritetsgrupper i Norge opplever emosjonell belastning i større grad enn ikke-innvandrere.

Foreldrene fokuserer mer på prestasjon

Forskerne valgte å se nærmere på sammenhengen mellom barns emosjonelle problemer og foreldres fokus på barnas skoleprestasjon. Forskerne så at foreldrene til innvandrerbarna var mer opptatt av skoleprestasjoner enn resten av foreldrene. Foreldrene hadde også en større tendens til å sammenligne barnas skoleprestasjoner med søsken og klassekamerater.

- Det ser ut som denne tendensen til å sammenligne bidrar til noe av barnas emosjonelle problemer, mener Alves.

Forskerne sjekket også om forskjeller i kjønn, alder eller skolevansker kunne forklare noe av den skjeve fordelingen. Men resultatene forble de samme da de kontrollerte for disse faktorene.

- Resultatene fra forskningen tyder på at lærere og foreldre bør være ekstra oppmerksomme på tegn til angst og depresjon hos skolebarn med innvandrerbakgrunn. Psykiske plager kan være vanskelig for lærere og foreldre å oppdage, og kan derfor få utvikle seg over tid. Det er viktig å oppdage barna med emosjonelle problemer, så de kan få hjelp og oppfølging, sier Alves.

Forsker Daniele Alves skrev studien i samarbeid med kolleger fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Harvard University. Forskningen er en del av hennes doktorgradsarbeid.

Definisjoner

Begrepet innvandrerbarn omfatter i denne studien både barn som selv har innvandret til Norge med sine foreldre, samt barn av innvandrere som er født og oppvokst i Norge. Selv om det er store forskjeller mellom disse barna på mange områder, var det ikke signifikant forskjell mellom deres nivå på emosjonelle problemer og andre viktige variabler i studien. De ble slått sammen i deler av studien, men de tre største gruppene innvandrerbarn fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka ble også studert hver for seg.

Referanser

1. Alves et al (2014), "Risk of Emotional Distress is Higher in Preadolescents with Immigrant Compared to Non-Immigrant Background" – Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology. Vol. 1 (1)

2. Alves et al (2014), “Preadolescents with Immigrant Backgrounds: The Relationship between Emotional Problems, Parental Achievement Values, and Comparison” – Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology. Vol. 2 (3)

3. Alves et al (2011), “Emotional problems in preadolescents in Norway: The role of gender, ethnic minority status, and home- and school-related hassles” – Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. Vol. 5 (37).