Foreldrekonflikt - kjennetegn og risikofaktorer
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Alvorlig parkonflikt kan være svært belastende for de parene som gjennomlever det, og vil ofte medføre alvorlige konsekvenser for barna. I denne kunnskapsoppsummeringen er det forsøkt å nyansere høykonfliktbegrepet og gi en beskrivelse som også omfatter de psykologiske prosessene som kjennetegner slike konflikter.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden-Vi fant at mildere konflikter primært er saksfokuserte og at det foreligger mulige løsninger på disse. Ved høyt konfliktnivå blir konfliktene mer personorienterte, kroniske, fiendtlige og fastlåste. En definisjon av høykonfliktpar bør omfatte atferd, konfliktstiler, konfliktmønstre og kommunikasjonsmønstre som kjennetegner disse. Høykonfliktbegrepet bør også ha med risikofaktorer for et særlig høyt konfliktnivå i parforhold, sier Helland.

Ofte er høykonfliktpar blitt definert ut fra en «ytre» forståelsesramme som eksempelvis omfatter vansker med å inngå meklingsavtaler eller å få spørsmål om barnefordeling avgjort i retten. En slik definisjon sier imidlertid lite om «indre faktorer» som samhandlingen og prosessene mellom par med høyt konfliktnivå. Her trengs det mer kunnskap konkluderer rapporten «Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar».Gjennomgangen av faglitteraturen viser at få kilder spesifikt omtaler høykonfliktbegrepet og hva som skiller ulike nivåer av konflikt fra hverandre.
Bedre hjelp
Formålet med rapporten er:
- å oppsummere kunnskap om ulike typer foreldrekonflikter
- gi en bedre definisjon av begrepet høykonflikt
- beskrive kjennetegn og risikofaktorer for slike alvorlige konflikter
Dette kan gjøre det mulig å kategorisere konflikttyper basert på kjennetegn og egenskaper, noe som igjen kan bidra til raskere og bedre hjelp til par og familier.
- 25 ulike måleinstrumenter som måler ulike aspekter ved konflikt presenteres i rapporten, men svært få av disse har vært brukt i Norge tidligere. Det er viktig at måleinstrumenter blir oversatt og utprøvd her, sier Helland.
Rette søkelys mot parene
- Vi håper vi med denne rapporten kan rette søkelyset mot de parene som har de største utfordringene i samlivet, slik at familiene raskere kan få den hjelpen de trenger. Vi håper at rapporten kan stimulere til mer norsk forskning om høykonflikt blant par som bor sammen der barna er mer eksponerte for konflikt enn etter et samlivsbrudd. Risikofaktorer for høykonflikt i Norge er også et område der det trengs mer forskning, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse i Folkehelseinstituttet.
- Kunnskap om disse forholdene er vesentlig for at vi skal kunne etablere gode tilbud for par som lever med slike belastninger og for å forebygge uheldige konsekvenser for barn som er utsatt for konflikt mellom foreldre, sier Major.
Rapporten er nr. 3 i rekken av rapporter om foreldrekonflikter og utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.