Psykisk helse hos barn og unge er tema for folkehelseprofilene 2015. Profilene viser trekk ved kommunenes folkehelse. Blant annet finner kommunene tall for mobbing, trivsel, lese- og regneferdigheter.

Kommunen kan påvirke oppvekstmiljøet

Major understreker at kommunen har store muligheter til å påvirke og skape gode oppvekstmiljøer, fordi vi i dag vet en god del om hva som gir økt risiko, og hva som gir god beskyttelse mot psykiske vansker.

- Forebygging av psykiske vansker og lidelser handler blant annet om å gi barn og ungdom miljøer uten mobbing, miljøer uten utestengning fra det sosiale fellesskapet og miljøer hvor alle har minst én arena eller aktivitet som viser at de lykkes med noe. Barn som vokser opp under slike forhold, har lavere risiko for å få psykiske vansker, forteller Major.

På den andre siden øker ensomhet, sosial eksklusjon, traumatiske opplevelser og daglige og vedvarende belastninger risikoen for psykiske vansker. De vanligste psykiske vanskene for barn og unge er angst, depresjon og atferdsvansker.

Det er underkommunisert hvor alvorlig mobbing er

- Det er underkommunisert hvor alvorlig mobbing er, fortsetter Major. - Barn og ungdom som blir utsatt for mobbing, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser. En rekke studier viser at risikoen ofte er dobbelt så høy eller mer enn dobbelt så høy blant de som utsettes for mobbing, enn blant de som ikke har vært mobbet.

Det å bli mobbet er en alvorlig risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som kan vare livet ut. Mange av dem som behandles i psykisk helsevern har vært utsatt for mobbing.

For skolene finnes det forebyggings- og antimobbeprogrammer som er utviklet for å redusere mobbeproblemer. Det skilles mellom direkte og indirekte mobbing. Mobbing via elektroniske medier – digital mobbing – regnes nå som en tredje kategori.

- Forebyggingen må starte tidlig. Snakk om mobbing i barnehagen og om hvordan man skal være mot hverandre. Lær barna et sunt forhold til bruk av sosiale medier og legg grunnlaget for gode oppvekstvilkår tidlig, oppfordrer Major.

Barnehager og skoler er helsefremmende arenaer

Barnehager og skoler er de viktigste forebyggingsarenaene.

Barnehager og skoler må jobbe for å være helsefremmende arenaer. Ved å gi barna trygge miljøer med trygge voksne kan det bidra til å forebygge psykiske vansker. Barnehager og skoler har mulighet til å se alle barna og kan finne de som sliter.

- Å legge til rette for at alle opplever mestring med minst en ting av det de holder på med, er viktig. Det kan vær lek, kreativitet eller skole, og gi barna tilbakemelding på at de mestrer, sier Major.

Andre tiltak er å hindre frafall i skolen. I lokalmiljøet er også en del av det forebyggende arbeidet å legge til rette for arenaer der barn og unge kan møtes.

- Et godt tilrettelagt nærmiljø med sykkelveier, gangveier, lekeplasser, fritidstilbud og ungdomsklubber bidrar også positivt. Det er en god investering å satse på arenaer der barn kan utfolde seg, føle seg trygge og lykkes, sier Major.

Studier blant voksne viser at fysisk aktivitet har en forebyggende og terapeutisk effekt mot depresjon. Det er nå også forskning som ser på effekten av fysisk aktivitet på angst og depresjon blant barn og unge.

Angst og depresjon

- Hvilke typer psykiske vansker og lidelser kan forebygges gjennom å påvirke oppvekstmiljøet for barn og unge?

- Først og fremst angst, depresjon og atferdsvansker fordi dette berører så mange, og fordi miljøfaktorene synes særlig viktige ved disse vanskene, sier Major.

• Fakta om livskvalitet og trivsel hos barn og unge 
• Hent folkehelseprofil for kommune, fylke eller bydel - se tabell for mobbing og trivsel på side 4 i profilen