Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Pågående kusmautbrudd i Norge

Trondheim kommune har tidligere varslet Folkehelseinstituttet om et pågående utbrudd av kusma blant studenter. Utbruddet pågår fortsatt og det er mistenkte tilfeller også i andre deler av landet knyttet til dette utbruddet. Vi kan forvente flere tilfeller i ukene som kommer. Folkehelseinstituttet anbefaler at nærkontakter til kusmasyke tilbys MMR-vaksine.

Per 30.10.15 er det rapportert om ca. 70 mistenkte eller bekreftede tilfeller av kusma. Flere av de som nå blir syke med kusma er norske studenter som tidligere har fått de to dosene med MMR-vaksine som er anbefalt. De første meldte tilfellene var ved Norges Tekniske- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Det er kommet rapporter om mistenkte tilfeller også i andre kommuner, hos personer som har vært i nærkontakt med smittede i Trondheim.

Vaksine mot kusma

- Det er mulig å bli syk med kusma selv om man er fullvaksinert mot sykdommen, bekrefter Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved Avdeling for vaksine, Folkehelseinstituttet (FHI).

- Det er beskrevet mindre utbrudd av kusma i andre land med høy vaksinasjonsdekning i befolkningen. Årsaken er at immuniteten mot kusma kan avta med tiden, og at vaksinen beskytter dårligere mot enkelte undergrupper av kusmavirus (1). Samtidig ser vi at de som er vaksinert ofte får et mildere sykdomsforløp og er mindre smittsomme enn uvaksinerte. Og så vil jeg også presisere at selv om vaksinen ikke alltid gir fullgod beskyttelse mot kusma, er meslingekomponenten i vaksinen svært effektiv, sier hun videre.

I Norge inngår vaksine mot kusma i MMR-vaksinen (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet. Første dose tilbys barn ved 15-måneders alder og andre dose ved 11-årsalder (6.klasse). FHI anbefaler generelt at alle som ikke har fått to doser MMR-vaksine, får tilbud om dette. Dette gjelder også studenter som kommer til Norge. Ved førstegangsvaksinasjon anbefales det at det går minst 3 måneder mellom dosene, men det er en fordel for immunresponsen om det går lengre tid.  

MMR-vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder) er gratis til alle og utleveres fra FHI.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com
Tiltak ved utbrudd

Ved utbrudd av kusma anbefaler FHI at de som har vært i nær kontakt med den syke tilbys MMR-vaksine. Disse nærkontaktene kan tilbys en tredje vaksinedose selv om effekten av dette tiltaket er ikke godt undersøkt. Som nærkontakter regnes husstandsmedlemmer, partnere, eller andre som har hatt mye nær kontakt med den syke. Et slikt tilbud er gitt både i Trondheim og ved Universitetet i Oslo. Det er viktig å være klar over at vaksinen kan ha liten eller ingen effekt hvis man allerede er smittet siden immunitet etter kusmakomponenten i MMR-vaksinen kommer langsomt og ikke alltid gir fullgod beskyttelse. Man blir imidlertid beskyttet mot smitte fra nye tilfeller som måtte komme. Personer som med sikkerhet tidligere har hatt kusma er immune, og har ikke behov for vaksine.

- Kusma-utbrudd sprer seg gjerne i «ringer».  Noen nærkontakter blir smittet av det første tilfellet, deretter smittes andre av disse igjen. Vaksinering er viktig for å bryte disse smitteringene, såkalt ringvaksinering, sier Greve-Isdahl.

Anbefalinger for prøvetagning ved mistenkt kusma

Det er sannsynlig at det vil komme tilfeller av kusma også i andre kommuner enn Trondheim i tiden som kommer. Helsepersonell bør vurdere kusma som mulig diagnose hos mennesker med feber og hevelse i spyttkjertler. Det er viktig å få tatt gode prøver hvis man mistenker kusma, og det bør tas både spytt og serum for å få best mulighet til å påvise viruset eller antistoffer.

Hos vaksinerte er det spyttprøve som er viktigst for å stille diagnosen. Denne bør tas så tidlig som mulig for å øke sjansen for å påvise viruset. Det er viktig å være klar over at selv for spyttprøver som er tatt i første sykdomsuke er sensitiviteten for PCR under 80%. Senere i forløpet er sensitiviteten betraktelig lavere. Ikke påvist parotittvirus ved PCR utelukker altså ikke kusma, spesielt ikke hvis spyttprøven er tatt sent i forløpet.

Spyttprøver skal helst tas på eget glass med en Oracol munnpensel. Prøven skal tas fra bakre svelgvegg og tonsiller samt prøve fra munnslimhinne ved innsiden av begge kinn og under tungen med samme prøvepinne. Utstyret fås ved henvendelse til virologisk avdeling ved FHI som kan kontaktes på telefonnummer 21 07 67 51.

Prøven kan alternativt tas med penselprøve som brukes til å suge opp munnsekret og sendes på virus transportmedium (rød kork) – oppbevares i kjøleskap til det sendes til mikrobiologisk laboratorium. Rekvisisjonen skal utfylles med kliniske opplysninger, der det anføres eventuell tilknytning til kjent tilfelle med kusma samt symptomer. Under agenspåvisning skal det avkrysses for parotittvirus.

Hvis det ikke er mulig å få tak i slikt prøvetakingsutstyr, kan det sendes spytt i et sterilt glass. Lokale mikrobiologiske laboratorier, eventuelt barneavdelinger og infeksjonsavdelinger ved sykehus, har tilgjengelig utstyr og kan bistå med råd om prøvetaking.

Bekreftede tilfeller av kusma skal meldes til MSIS, dette gjelder også tilfeller som ikke er laboratoriebekreftet, men som har typiske symptomer og kjent nærkontakt med bekreftede tilfeller. Ved manglende laboratoriebekreftelse er det viktig å notere på MSIS-skjemaet at pasienten har vært i kontakt med bekreftede tilfeller. Enkelttilfeller av kusma er ikke varslingspliktig, men ved utbrudd (flere tilfeller som er knyttet til hverandre) av kusma skal FHI varsles.

Tiltak i Trondheim

Trondheim kommune ved smittevernoverlege Eli Sagvik samarbeider med Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital og Folkehelseinstituttet med å spore opp nærkontakter og gi informasjon om sykdommen samt tilbud om vaksine. Til nå er 57 av de ca.70 mistenkte tilfellene bekreftet som kusma. Lokal helsetjeneste er varslet og er oppmerksomme på pasienter med mulig smitte av kusma. Noen av pasientene har blitt innlagt på St. Olavs hospital.  

Kusma

Kusma er forårsaket av parotittvirus og gir oftest mild sykdom med betennelse i spyttkjertlene som gir den karakteristiske hevelsen. Noen kan i tillegg få virushjernehinnebetennelse og betennelse i bukspyttkjertelen. Hvis sykdommen rammer voksne menn er det større risiko for at testiklene affiseres (orkitt). Slik infeksjon kan da medføre nedsatt fertilitet. Etter introduksjon av vaksinen er det nå bare noen titalls tilfeller av kusma hvert år i Norge.

Kusma smitter via dråpesmitte eller ved direkte kontakt med spytt fra smittet. Den smitteførende perioden er fra en uke før til en uke etter hevelsen i spyttkjertler. Mange tilfeller er uten symptomer. Inkubasjonstiden er 2-3 uker, vanligvis 18 dager. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Referanse: Recent Resurgence of Mumps in the United States. Dayan GH et al, N Engl J Med 2008;358:1580-9