Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Morslykke også når baby er født med alvorlig hjertefeil

Publisert Oppdatert


Også mødre til hjertesyke barn opplever lykke og velvære akkurat som mødre til friske barn, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Mor kan imidlertid oppleve økt sinne. Tidligere forskning har vist økt forekomst av angst, depresjon og skyldfølelse.



Har du funnet en feil?

mor og baby. www.colourbox.com
mor og baby. www.colourbox.com
Dette er den første studien som ser på opplevelsen av velvære og lykke hos disse mødrene kort tid etter fødselen (6 måneder). Studien bruker informasjon fra over 60 000 mødre der rundt 200 barn ble født med hjertefeil, basert på Folkehelseinstituittets Mor- og barnundersøkelse (MoBa).

– Våre funn viser at mødre til hjertesyke barn også opplever lykke og subjektivt velvære akkurat som mødre til friske barn, uavhengig av om barnet har en mild eller alvorlig hjertefeil. Det å oppleve lykke og subjektivt velvære selv om man er utsatt for en alvorlig livshendelse er i samsvar med nåværende forskning på lykke, glede og resiliens (motstand), sier Maria Teresa Grønning Dale ved Folkehelseinstituttet.

– Vi finner at positive og negative følelser kan eksistere ved siden av hverandre, og at mors sinne øker hvis hun har et barn med alvorlig hjertefeil. Dette støtter tidligere funn på de negative reaksjonene hos mødre til hjertesyke barn som viser økt forekomst av angst, depresjon og skyldfølelse, sier Grønning Dale.

Senere reaksjon kommer?

– Hovedfunnene er både oppløftende og kanskje oppsiktsvekkende, da man antar at en så alvorlig og dramatisk hendelse som å få et barn med medfødt hjertefeil virker sterkt inn på mors velvære og lykke. Særlig med tanke på at den første tiden etter fødsel er en kritisk fase hvor de fleste medisinske intervensjoner blir utført og dødeligheten hos de med alvorlig hjertefeil er høyest, sier Grønning Dale.

Grønning Dale mener at det at mødre til barn med alvorlige hjertefeil ikke var mindre lykkelig når barnet var 6 måneder gammelt kan ha to forklaringer: På den ene siden er det mulig at mødrenes velvære og lykke hadde en nedgang rett etter fødselen men har vendt tilbake til sitt utgangspunkt etter 6 måneder – barnet har jo fått behandling og overlevd. På den andre siden er det mulig at mødrene vil oppleve betydelig nedsatt velvære og lykke først når de er i en krevende og alvorlig livssituasjon over enda lengre tid. Denne hypotesen ønsker forskerne å se videre på.

Om studien

Forskerne har sett på endringer i opplevd velvære og lykke hos mødre til barn med medfødt hjertefeil sammenlignet med mødre til friske barn. Forskerne har også sett på om alvorlighetsgrad av hjertefeil har noen effekt på subjektivt velvære og lykke. Studien har koblet sammen data fra Den norske mor og barn – undersøkelsen (MoBa) med data fra Rikshospitalets nasjonale hjerteregister, og fulgt 212 mødre som hadde fått barn med en medfødt hjertefeil og 61 299 mødre med barn uten hjertefeil (kontrollgruppen) fra svangerskapsuke 30 til 6 måneder etter fødsel.

Studien er gjennomført av doktorgradsstipendiatene Maria Teresa Grønning Dale og Øivind Solberg og prosjektleder Margarete Vollrath (alle ved Folkehelseinstituttet) sammen med kolleger ved Universitetssykehuset i Zürich, Oslo Universitetssykehus og Sørlandet Hospital. Studien er en del av Hjertemødreprosjektet, og samarbeider også med Hjertebarnprosjektet ved Folkehelseinstituttet.

Referanse: Grønning Dale, M.T., Solberg, Ø., Holmstrøm, H., Landolt, M.A., Eskedal, L.T. & Vollrath, M.E. (2011). Mothers of infants with congenital heart defects: well-being from pregnancy through the child’s first six months. Quality of Life Research.