Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Partiklers forsterkereffekt på allergenspesifikk IgE-produksjon – celler og mekanismer

Partikkelforurensning i luft måles i dag som vekt av partikler per kubikkmeter luft. Dermed vil store partikler fullstendig dominere målingene, og mengden av de små partiklene fra for eksempel dieseleksos og vedfyring bli kraftig undervurdert. Unni Cecilie Nygaard ved Folkehelseinstituttet viser i sin doktorgradsavhandling at det er partiklenes overflateareal eller antall, ikke vekten, som forklarer den forsterkende virkningen de har på allergi. Derfor bør andre målemetoder tas i bruk, som bedre samsvarer med den helseeffekten de småpartiklene har.

Nygaard.jpg
Trafikkforurensning er en av flere mulige årsaker til at forekomsten av astma og allergi har økt. En rekke studier både på mennesker og i dyr har vist at ulike partikler kan bidra til å forsterke den allergiske responsen. I dag er det partikkelvekt som benyttes som mål på partikkelforurensning. Siden det i hovedsak er de store partiklene som bidrar til partikkelvekten, mens de små partiklene vil dominere om overflatearealet måles, vil vektkonsentrasjon være et dårlig mål på mengden av de små partiklene i luften. At de store partiklene får telle mest i målingene er uheldig, siden de små partiklene, særlig i allergisammenheng, kan være viktigere enn de større partiklene med hensyn til effekter på helsa vår. For eksempel er dieseleksospartikler små partikler, og vil i liten grad bli målt med dagens målemetoder.

Med dette som utgangspunkt ønsket Nygaard og hennes medarbeidere å undersøke hvilken betydning partikkelstørrelsen har for den forsterkereffekten partikler er funnet å ha på allergiske immunresponser. Videre ønsket de å finne ut hvilke egenskaper ved partiklene (antall, vekt, diameter og overflateareal) som best kan forklare denne forsterkereffekten. Etter å ha gitt mus partikler av ulik størrelse (diameter 0,06, 0,2, 1, 4,6 og 11 µm (tusendels millimeter)) sammen med allergen, ble mengden allergen-spesifikt IgE (allergi-antistoff) og IgG2a (ikke-allergisk antistoff) målt i blodet. For et utvalg av partiklene ble også virkningen på celler i den lymfeknuten allergenet og partiklene kommer, studert ved å måle uttrykket av forskjellige signalmolekyler på celleoverflaten, og utskilte signalmolekyler i form av ulike cytokiner.

Ved samme dose partikler målt som vekt hadde de minste partiklene (0,06 og 0,2 µm, samt dieseleksospartikler) en mye sterkere forsterkereffekt på IgE-produksjonen enn de større partiklene (1, 4,6 og 11 µm). Også cellene i den drenerende lymfeknuten ble sterkere påvirket av de små partiklene enn av de større partiklene. Resultatene med disse ”kunstige” partiklene ble bekreftet med ”naturlige” partikler, samlet inn fra luften i fire europeiske byer, Roma, Amsterdam, Lodz og Oslo, som en del av et EU-finansiert prosjekt. Ved hjelp av lineær regresjonsanalyse fant forskerne at partikkeldosen målt som partikkelvekt ikke kunne forutsi IgE-responsen (R2=0,06), mens derimot partiklenes overflateareal, størrelse og antall i betydelig grad kunne forutsi en slik respons (R2=0,64, 0,62 og 0,58). Disse resultatene tyder på at når det gjelder partiklers forsterkereffekt på allergisk immunrespons, vil måling av overflateareal eller antall partikler være et betydelig bedre mål på partikkelforurensning enn partikkelvekt, som er det man benytter i dag. Selv om de små partiklene fra dieseleksos og vedfyring bare utgjør noen få prosent av luftforurensningen målt som vekt, kan de derfor når det gjelder allergi og astma være en meget viktig forurensningstype.

I avhandlingen ble det også gjort interessante funn av hvilke celler og molekyler i immunsystemet som deltar når partiklene øker en allergisk reaksjon, og hvordan partiklene endret cellenes egenskaper og samarbeid. Avhandlingen indikerer at svevestøvspartikler kan forsterke allergiske responser både ved å bære allergener ned i lungene, og i seg selv direkte påvirke immunresponsen mot allergenet.

Arbeidet ble utført ved Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo, og ble finansiert av Norges forskningsråd, med tilleggsstøtte fra EU og Norges Astma- og Allergiforbund.

Følgende artikler inngår i avhandlingen:

Nygaard UC, Samuelsen M, Aase A, Løvik M. The capacity of particles to increase allergic sensitization is predicted by particle number and surface area, not by particle mass. Toxicol Sci 2004;82:515-24.

Nygaard, U. C., Ormstad, H., Aase, A. and Løvik, M. The IgE adjuvant effect of particles: characterisation of the primary cellular response in the draining lymph node. Toxicology 2005; 206(2): 181-193.

Nygaard, U. C., Aase, A. and Løvik, M. The allergen adjuvant effect of particles – genetic factors influence antibody and cytokine production. BMC Immunol. 2005 Jun 21;6:11.

Nygaard, U. C., Løvdal, T., Bleumink, R., Aase, A., Dybing, E., Pieters, R. and Løvik, M. Ambient air particles from four European cities increase the primary cellular response to allergen in the draining lymph node. Toxicology 2005: 207(2): 241-254.

Unni C. Nygaard disputerte for graden Doctor philosophiae ved Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo, fredag 18. februar 2005.

Avhandlingens tittel: The adjuvant effect of particles on the production of allergen specific IgE - cells and mechanisms. [thesis]. Oslo: Universitetet i Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2005.