Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Heksesot: en helserisikovurdering

Publisert Oppdatert


De siste årene synes det å ha vært et økende antall rapporter om et fenomen som populært har blitt kalt heksesot. Fenomenet er karakterisert ved mørke, klebrige sotflekker på innendørs flater. Flekkene lar seg ikke seg vaske vekk.


Har du funnet en feil?

COLOURBOX2199835.
COLOURBOX2199835.

I en fersk rapport fra Mycoteam/NILU (på oppdrag fra Boligprodusentenes Forening) foreslås det å kalle fenomenet heksesot for kjemisk sverting. I engelskspråklig litteratur er betegnelsen ”black magic dust”.

Bakgrunn

Heksesot eller kjemisk sverting synes å oppstå i nye eller i nyoppussede boliger. Svertingene starter sannsynligvis umiddelbart etter oppussing, utvikler seg over tid og vil derfor først bli synlig senere (2-4 år). Det finnes så langt ingen eksakt årsaksforklaring. Noen fellestrekk går imidlertid igjen. Det har blitt registrert at problemet forekommer ofte sammen med avsetning av større mengder støv og kommer som oftest i vintermånedene i hus og leiligheter som enten er nye eller nyoppusset høsten før.

Siden heksesot fortrinnsvis synes å oppstå i nye eller nyoppussede hus har man mistenkt at byggvarer/materialer/produkter spiller en rolle. En av hovedforutsetningene for at heksesot skal dannes antas å være tilstedeværelse av såkalte semi-flyktige organiske forbindelser kalt SVOC (Semi-Volatile Organic Compound). Slike inngår i en rekke produkter som brukes under bygging og oppussing. Alt fra gulvbelegg, møbler og tapeter til lakk, lim og maling inneholder slike forbindelser.

I en fersk rapport utgitt av Mycoteam i samarbeid med NILU har man forsøkt å komme nærmere en forklaring på fenomenet. Rapporten presenterer funn som støtter at heksesot dannes ved at avgassing av SVOC fra bygningsmaterialer (maling undersøkt i rapporten) binder seg til ultrafine partikler i lufta. Disse partiklene samles til større partikler som i kombinasjon med SVOC kan avsettes på innvendige overflater.

De SVOC man påviste i områder med heksesot var Texanol (TMPD-MIB), 1-tridecanol og metyl metacrylat (MMA, plastmonomer). Disse stoffene inngår blant annet i malingsprodukter. Folkehelseinstituttet har på bakgrunn av litteratursøk vurdert mulige eksponeringsnivåer og eventuell helserisiko ved eksponering for ultrafine partikler og de SVOC man i denne rapporten fant i heksesot.

Eksponeringsnivåer

Vi har ikke funnet annen informasjon i faglitteraturen om nivåer av 1-tridecanol og MMA i ikke-yrkesrelaterte innemiljøer. Det er verdt å merke seg at man i en studie fra 2009 av nivåene av MMA i lufta på tannlegekontorer, fant relativt lave nivåer (1,8 – 9,1 µg/m3). Sannsynligvis vil nivåene i vanlige innemiljøer være langt lavere, siden MMA inngår i materialer som brukes på tannlegekontorer.

Det foreligger relativt lite kunnskap om nivåene av TMPD-MIB både i inne- og uteluft. I en oversiktsartikkel fra 2009 refereres det til 4 studier der blant annet konsentrasjonene av TMPD-MIB i inneluft ble målt i kontorer og boliger (Girman, 1999; Hodgson, 2000; Sparks, 1999 og Kim, 2007). Nivåene varierte en god del i disse studiene (fra 0,07 til 223 µg/m3). Høye verdier ble påvist i forbindelse med maling innendørs. Nivåene avtar langsomt (90 og 27 µg/m3 er eksempelvis målt henholdsvis 200 og 1400 timer etter maling) (Sparks et al, 1999).

Helserisiko

Ultrafine partikler

Mange som opplever heksesot er bekymret for negativ helseeffekter av å puste inn det de ser avsattes som sverteskader i boligen. Når det gjelder de ultrafine partiklene som synes å være en nødvendig komponent for at heksesot skal dannes, kan vi ikke si om nivåene av disse partiklene er høyere i boliger der heksesot forekommer. Kilden til slike partikler vil i stor grad være veitrafikk og eventuelt vedfyring. Variasjoner i konsentrasjonen av slike partikler i innelufta vil avhenge av faktorer som ventilasjon og nærhet til kilder. Slike partikler vil uansett være tilstede i alle innemiljøer. Vi har ikke faglig grunnlag for å anta at disse partiklene forekommer i større mengder og derved innebærer et økt helsemessig problem der det observeres heksesot utover det de eventuelt gjør generelt i innemiljøer.

Generelt om mulig helsepåvirkning fra VOC/SVOC

De siste årene har det blitt større fokus på negative helseeffekter ved eksponering for både flyktige organiske forbindelser (VOC) og SVOC. Man vet at høye konsentrasjoner av disse i lufta kan gi irritasjonseffekter i øyer og luftveier. Med et mulig unntak for formaldehyd er de konsentrasjonene som gir slike irritasjonseffekter langt over dem man finner i vanlige innemiljøer. Man har også studert betydningen av VOC og SVOC for astma og luftveisallergi. I en litteraturgjennomgang fra 2007 (Mendell et al, 2007) ble det konkludert med at flere (men ikke alle) studier viste mer luftveissymptomer og allergiske effekter blant barn der det var høye konsentrasjoner av enkelte VOC og SVOC som formaldehyd og enkelte ftalater (plastmyknere). Tilsvarende sammenheng ble funnet der det for eksempel var kilder som mye bruk av plastmaterialer eller nylig malt. Det er viktig å merke seg at studiene viser samvariasjoner men ikke entydig at det er disse forbindelsene som faktisk gir de negative helseutfallene.

En annen bred litteraturgjennomgang fra 2007 (California EPA, 2007) konkluderer med at det er sammenheng mellom formaldehydeksponering og økning i astmaliknende symptomer mens en tredje gjennomgang (Nielsen et. Al., 2007) ikke fant at VOC (unntatt formaldehyd) kunne assosieres med luftveisallergi eller astma. Samtidig indikerer nyere resultater en sammenheng mellom hyppig bruk av visse renholdsprodukter som avgir forskjellige VOC og økt forekomst av astma symptomer. Skal man oppsummere den generelle kunnskapen om VOC/SVOC og helseeffekter er det at man så langt ikke kan fastslå graden av bidrag eksponeringen for slike stoffer utgjør for allergi eller astma. Forskning rundt denne problematikken pågår både nasjonalt og internasjonalt og bør styrkes ytterligere.

TMPD-MIB

Folkehelseinstituttet har gjennomgått tilgjengelig litteratur for å se om det foreligger kunnskap om eksponering for de SVOC forbindelser som ble påvist i heksesot medfører noen helserisiko.

Det finnes svært få publikasjoner om toksikologiske effekter av Texanol (TMPD-MIB). I noen eksperimentelle studier har man sett på om Texanol kan skade cellenes arvemateriale (Nielsen et al., 1997), men effekter ble ikke påvist.

Det foreligger noen undersøkelser som har sett på nivåer av Texanol i inneluft men samlet sett er eksponeringsdataene sparsomme. I et arbeide publisert 2010 ble det undersøkt om blant annet Texanol i inneluft korrelerte med astma/luftveisallergi hos barn. Heller ikke her påviste man noen sammenheng (Choi et al., 2010). I samme studie fant man at individer med forhøyede nivåer av IgE nivåer i blodet hadde i gjennomsnitt høyere Texanol nivåer i innelufta Dette kan indikere at Texanol-eksponering kan bidra til en sensibilisering uten at man kunne påvise ytterligere sykdomsutfall i denne studien. Økte nivåer av IgE (sensibilsering) indikerer muligheten for allergiske reaksjoner ved lavere nivåer av allergener.

I en annen undersøkelse ble det påvist en sammenheng mellom pustevansker om natten og flere typer kjemiske forbindelser inkludert TMPD-MIB (Kim et al., 2007). En svakhet med denne studien var at den i liten grad karakteriserte innemiljøet for øvrig i de undersøkte husene for andre faktorer.

1-tridecanol

1-tridecanol synes å være lite toksisk og utgjør mest sannsynlig ingen helserisiko i innemiljøsammenheng.

MMA

MMA er vist å kunne gi allergiske reaksjoner både i luftveier og i hud, men sannsynligvis er muligheten for helsemessige problemer begrenset til spesielle yrkesmessige situasjoner.

Konklusjon

  • En ny rapport fra Mycoteam og NILU bidrar med ny kunnskap om hvordan heksesot muligens oppstår.
  • SVOC synes å binde seg til ultrafine partikler som kan avsettes på overflater.
  • Ultrafine partikler er til stede i varierende grad i alle innemiljøer. Vi har ikke grunnlag for å si at ultrafine partikler utgjør et større helseproblem i innemiljøer der det forekommer heksesot enn det de eventuelt utgjør i andre innemiljøer.
  • I sin undersøkelse av heksesot påviste Mycoteam/NILU forekomst av følgende SVOC: Texanol (TMPD-MIB), 1-Tridecanol og MMA.
  • Det foreligger relativt lite eksponeringsdata for disse forbindelsene i vanlige innemiljøer.
  • Det kan ikke utelukkes at noen følsomme individer reagerer på TMPD-MIB eller MMA i innelufta (irritasjonseffekter, sensibilisering, luftveisallergi, astma).
  • Vi har ikke grunnlag for å si at de forbindelsene som er påvist i heksesot utgjør noen stor helserisiko i befolkningen. Selv om sammenhengene mellom astma, luftveisallergi og VOC/SVOC i innelufta ikke er entydige, mener vi på et generelt grunnlag at forekomsten av slike forbindelser bør reduseres så langt det er mulig.

Rune Becher og Jan Hongslo
Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for miljømedisin

Referanser

California EPA, Formaldehyde reference exposure levels. http://www.oehha.ca.gov/air/hot_spots/pdf/FormaldehydePR.pdf. 2007.
Girman, J.R., Hadwen, G.E., Burton, L.E.,Womble, S.E., and McCarthy, J.F. (1999). Individual volatile organic compound prevalence and concentrations in 56 buildings of the building assessment survey and evaluation (BASE) study. Proceedings of Indoor Air ‘99, 2, 460–465.

Hodgson, A.T., Rudd, A.F., Beal, D., and Chandra, S. (2000). Volatile organic compound concentrations and emission rates in new manufactured and site-built houses. Indoor Air, 10, 178–192.

Hyunok Choi, Norbert Schmidbauer, Jan Sundell, Mikael Hasselgren, John Spengler, Carl-Gustaf Bornehag. Common Household Chemicals and the Allergy Risks in Pre-School Age Children. PLoS ONE 5(10), 2010.

Kim J. L., Elfman L, Mi Y, Wieslander G, Smedje G and Norbäck D. Indoor molds, bacteria, microbial volatile organic compounds and plasticizers in schools – associations with asthma and respiratory symptoms in pupils. Indoor Air 2007; 17: 153–163.
Mendell, M.J., "Indoor residential chemical emission as risk factors for respiratory and allergic effects in children: a review". Indoor Air, 2007. 17(4): p. 259-277.
Nielsen, G.D., et al., "Do indoor chemicals promote development of airway allergy?" Indoor Air, 2007. 17(3): p. 226-255.
Santarsiero A, Fuselli S, Piermattei A, Morlino R, De Blasio G, De Felice M and Ortolani E. Investigation of indoor air volatile organic compounds concentration levels in dental settings and some related methodological issues. Ann Ist Super Sanità, 2009, Vol. 45, No. 1: 87-98

Sparks, L.E., Guo, Z., Chang, J.C.S., and Tichenor, B.A. (1999). Volatile organic compound emissions from latex paint, part 2: Test house studies and indoor air (IAQ) modeling. Indoor Air, 9, 18–25.

Zock JP, Plana E, Jarvis D, Antó JM, Kromhout H, Kennedy SM, Künzli N, Villani S, Olivieri M, Torén K, Radon K, Sunyer J, Dahlman-Hoglund A, Norbäck D and Kogevinas M. The use of household cleaning sprays and adult asthma: an international longitudinal study. Am J Respir Crit Care Med, 2007. 176(8): p. 735-41.