Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Forebygging og håndtering av influensa på asylmottak

Publisert Oppdatert


Svineinfluensaviruset A(H1N1), som er påvist i asylmottak, er nå å betrakte på lik linje med andre sesongbaserte influensavirus.


Har du funnet en feil?

-H1N1-viruset var et større problem i 2009 fordi ingen var immune og svært mange ble smittet. Nå er en betydelig andel immune mot dette viruset og utbredelsen av smitte dermed begrenset. Trolig ble mellom 1 og 2 millioner smittet i 2009, mot normalt noen hundre tusen i en vanlig influensavinter, sier overlege Siri H. Hauge ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet.

Tre ulike virusvarianter

Det er de siste ukene blitt rapportert om noen tilfeller av influensa hos beboere på asylmottak. Det er, som i befolkningen for øvrig, påvist både influensa A(H1N1), A(H3N2) og influensa B. Influensa A(H1N1), (på folkemunne kalt svineinfluensa,) har sirkulert hvert år siden pandemien i 2009, og er nå et virus på lik linje med andre sesonginfluensavirus. Årets influensavaksine dekker dette viruset.

Hvert år sirkulerer de tre influensavirusene influensa A(H1N1), A(H3N2) og influensa B. Hvilket virus som vil dominere denne vinteren er det for tidlig å forutsi. Foreløpige analyser av influensaprøver fra asylsøkere i mottak viser forekomst av alle de tre virusene. Disse virusene er også påvist blant den generelle befolkningen, men foreløpig er forekomsten lav.

5 til 10 prosent får influensa

De ulike influensa-typene smitter på samme måte, gir samme sykdomsbilde og behandles og forebygges med samme virkemidler. Vi kan ikke si at en type er mer alvorlig enn en annen. Vurderingene og rådene gitt under gjelder derfor uavhengig av hvilket influensavirus som sirkulerer.

Fem til ti prosent av befolkningen får influensa hvert år og noen år blir flere smittet. Barn blir oftere syke enn voksne, fordi de i mindre grad har immunitet mot influensa, samt har dårligere hoste- og håndhygiene og dermed smitter hverandre lettere.

Dråpesmitte

Influensa smitter i hovedsak fra person til person med dråpesmitte. Inkubasjonstiden er cirka én til tre dager og sykdommen varer som regel sju til ti dager, men kortere forløp forekommer også. Sykdomsbildet kan variere fra mildt eller asymptomatisk, til sykehusinnleggelse. Det er i hovedsak personer i risikogruppene som blir alvorlig syke, men også tidligere friske personer kan bli alvorlig syke og dø av influensa, selv om dette er sjeldent.

Det typiske kliniske bildet er:

  • Akutt feber (over 38 grader)
  • Luftveissymptomer (tørrhoste og/eller tung pust)
  • Allmennsymptomer (sykdomsfølelse, hodepine eller muskel-/leddsmerter)

Diagnosen influensa er særlig aktuell når virus sirkulerer i omgivelsene, eller pasienten har vært i nærkontakt med andre med influensa. Diagnosen skal også vurderes hos pasienter med lungebetennelse eller annen generell infeksjon uten kjent årsak. Små barn med feber kan ha diffuse symptomer som utilpasshet, sutring, brekninger og vegring av mat/drikke.

Asylsøkere gir ikke økt risiko

Influensasyke asylsøkere og flyktninger utgjør ikke en økt risiko for smitte sammenliknet med andre som blir syke. Inkubasjonstiden for influensa er noen få dager, og de fleste er blitt smittet i tiden etter avreise fra hjemlandet - mest sannsynlig i Norge. Personer som oppholder seg / bor tett med andre personer på mottak, kan imidlertid bli utsatt for et større smittepress enn andre.

Forebygging av influensa

Forebygging av influensa består av generelle smitteverntiltak og influensavaksine:

  • God hånd -og hostehygiene.
  •  Bruk papirlommetørklé foran munn og nese når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk, vask deretter hendene.
  • Bruk albukroken når du må hoste eller nyse, dersom du ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  • Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Hånd-desinfeksjon med alkoholholdige midler er et alternativ når håndvask ikke er mulig.

Helsepersonell skal følge basale smittevernrutiner og anbefales influensavaksinering for å beskytte seg selv og sine pasienter. Munnbind anbefales bare til syke og helsepersonell (se avsnitt under). Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer som tilhører risikogrupper tilbys den årlige influensavaksinen. I tillegg anbefales alt helsepersonell å ta vaksinen for å beskytte både sine pasienter og seg selv mot smitte.

Det enkelte mottak og kommune står imidlertid fritt til å velge andre strategier utover vaksinering av de allerede anbefalte gruppene, inkludert ansatte. Det kan ta opptil to uker før man oppnår full effekt av influensavaksinering, og slik vaksinasjon vil derfor ikke ha umiddelbar effekt når det gjelder å hindre videre spredning av et pågående utbrudd. Eventuell influensavaksinasjon skal ikke skje på bekostning av den anbefalte MMR-vaksineringen.

Utbrudd på asylmottak

Ved utbrudd av luftveissykdom på mottak er det viktig å få avklart hvilket smittestoff det dreier seg om. Prøvetaking bør derfor gjøres særlig i starten av utbruddet, og deretter fortsette prøvetaking av mindre omfang senere i utbruddet. For å begrense spredning av infeksjoner bør rommene ikke fylles mer enn nødvendig. Man bør også unngå at folk flytter mellom ulike rom.

Det vil i mange tilfeller være vanskelig å isolere syke pasienter. Smittede som ikke blir tildelt eget rom/område kan bruke munnbind innendørs i mottaket for å redusere smittefare til andre. Helsepersonell som undersøker syke personer anbefales også å bruke munnbind. Andre, friske beboere anbefales ikke å bruke munnbind med mindre de steller syke personer. Munnbind anbefales heller ikke ved ferdsel utenfor mottaket. Slik bruk vil kunne bidra til økt smittefrykt, samtidig som det ikke effektivt hindrer videre smitte.

Folkehelseinstituttet anbefaler ikke at man innfører atferdsrestriksjoner for personer med influensa. Pasienter som utredes med tanke på smittsom tuberkulose må ikke plasseres sammen med pasienter med mistenkt influensa. Eventuell flytting av personer med akutt infeksjonssykdom til andre steder (andre mottak/kommuner) må vurderes i hvert enkelt tilfelle.