Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Birkebeinere med hjerteflimmer fortsetter å trene

Publisert Oppdatert


To av tre ski-birkebeinere fortsetter med regelmessig utholdenhetstrening også etter å ha fått hjerteflimmer (atrieflimmer). Dette viser en ny studie i regi av Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet. Studien viser også at flere bør vurderes for blodfortynnende behandling.


Har du funnet en feil?

eldre skiløper.jpg
Tidligere studier viser at langvarig og regelmessig utholdenhetstrening er forbundet med risiko for atrieflimmer. Atrieflimmer er en forstyrrelse i hjerterytmen som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask hjerteaksjon.

Sykdommen kan gi symptomer som ubehag i brystet, hjertebank, åndenød og redusert fysisk yteevne.

Tidligere undersøkelser har vist at det er en høy forekomst av atrieflimmer blant eldre birkebeinerløpere på ski.

I denne nye studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Clinical Research in Cardiology, ble fysisk aktivitetsnivå, symptomer, medisinbruk og selv-opplevd helse undersøkt blant Birkebeinere og i et utvalg med atrieflimmer i den generelle befolkningen.

Trener med atrieflimmer

Resultatene viser at:

  • Forekomsten av selv-rapportert atrieflimmer var 12 prosent.
  • Blant 140 birkebeinerløpere der diagnosen var bekreftet ved hjelp av sykehusjournal, hadde mer enn halvparten opplevd hjertebank i løpet av det siste året.
  • En av tre rapporterte redusert fysisk yteevne relatert til sin hjertesykdom.
  • Atrieflimmer var forbundet med dårlig selvopplevd helse, men likevel var ni av ti birkebeinere med atrieflimmer  fortsatt regelmessig fysisk aktive.
  • Selv om en tredjedel av birkebeinerne med atrieflimmer hadde sluttet å delta i rennet på grunn av rytmeforstyrrelsen, oppga hele 64 prosent at de fortsatt praktiserte regelmessig utholdenhetstrening minst tre ganger i uken.

- Dette funnet er viktig fordi regelmessig fysisk aktivitet og trening kan bidra til å redusere symptomer hos personer med atrieflimmer og reduserer risikoen for en rekke andre sykdommer, sier Marius Myrstad, lege og stipendiat ved Folkehelseinstituttet og Diakonhjemmet sykehus.

– Det er også interessant at så mange birkebeinere fortsetter med regelmessig fysisk aktivitet og trening til tross for at de opplever helsen sin som dårlig. Kanskje kan dette si noe om god sykdomsmestring blant birkebeinere, sier Myrstad.

Flere bør vurderes for blodfortynnende behandling

Atrieflimmer er forbundet med en økt risiko for hjerneslag hos personer som også har andre risikofaktorer for slag. Denne gruppen bør tilbys blodfortynnende behandling. Studien avdekket også at blant de som burde fått blodfortynnende behandling, var det bare to av tre som fikk slik behandling.

– Dette funnet er urovekkende. Selv om mange eldre birkebeinerne er spreke og friske, bør også birkebeinere med atrieflimmer få blodfortynnende behandling for å forebygge hjerneslag. Dette gjelder kvinner over 65 år, menn over 75 år og personer med andre risikofaktorer for hjerneslag, slik som andre hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk eller diabetes, sier Myrstad.

Mer om studien

I alt 4952 norske menn og kvinner i alderen 53-85 år deltok i undersøkelsen, 2326 av dem hadde tidligere deltatt i Birkebeinerrennet på ski. Fysisk aktivitet og trening, symptomer på atrieflimmer, bruk av medisiner og selv-opplevd helse ble rapportert i et omfattende spørreskjema. Atrieflimmer ble bekreftet ved gjennomgang av sykehusjournaler hos personer som rapporterte at de hadde sykdommen.

Studiens viktigste begrensning er at fysisk aktivitet, symptomer og medisinbruk er selv-rapportert. Andre symptomer enn hjertebank og redusert fysisk yteevne ble ikke undersøkt.

Studien er gjennomført i regi av Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet. Prosjektet er støttet av Kavli forskningssenter for geriatri og demens og med Extra-midler fra Extra-stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Referanser

Myrstad M, Aarønæs M, Graff-Iversen S, Ariansen I, Nystad W, Ranhoff AH. Physical activity, symptoms, medication and subjective health among veteran endurance athletes with atrial fibrillation. Clin Res Cardiol 2015 Jul 26. doi: 10.1007/s00392-015-0898-0.

Myrstad M, Aarønæs M, Graff-Iversen S, Nystad W, Ranhoff AH. Does endurance exercise cause atrial fibrillation in women? Int J Cardiol 2015 Apr 1;184:431-2. doi: 10.1016/j.ijcard.2015.03.018.

Myrstad M, Nystad W, Graff-Iversen S, Thelle DS, Stigum H, Aarønæs M, Ranhoff AH. Effect of years of endurance exercise on risk of atrial fibrillation and atrial flutter. Am J Cardiol. 2014 Oct 15;114(8):1229-33. doi: 10.1016/j.amjcard.2014.07.047.

Myrstad M, Løchen ML, Graff-Iversen S, Gulsvik AK, Thelle DS, Stigum H, Ranhoff AH. Increased risk of atrial fibrillation among elderly Norwegian men with a history of long-term endurance sport practice. Scand J Med Sci Sports. 2014 Aug;24(4):e238-44. doi: 10.1111/sms.12150.

Graff-Iversen S, Gjesdal K, Jugessur A, Myrstad M, Nystad W, Selmer R, Thelle DS. Atrieflimmer, fysisk aktivitet og utholdenhetstrening. Tidsskr Nor Laegeforen. 2012 Feb 7;132(3):295-9. doi: 10.4045/tidsskr.11.0567.